I løpet av en hektisk høst har det blitt innhentet og bearbeidet innspill og innsikt fra en rekke aktører i – og utenfor reiselivsnæringen:
- 35 digitale rundebordsamtaler med over 200 kloke hoder fra reiselivsnæringen, tilstøtende næringer, bransjeorganisasjoner, FoU-miljøer, direktorater mv.
- 161 skriftlige innspill er mottatt gjennom den digitale innspillskassen
- Samtaler med 11 fylkeskommuner
Inntrykket fra innspillsrunden er at aktørene i norsk reiseliv, til tross for utfordringene rundt koronaviruset, viser en imponerende vilje til omstilling og utvikling. Vi er rett og slett imponerte over det strategiske nivået!
Samtidig har aktørene et tydelig ønske om å bli mer verdsatt som næring. Både fordi den bidrar med verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet og er Norges femte største eksportnæring. Bærekraft og det grønne skiftet, samt digitalisering, blir sett på som premissgivende for strategien.
Tydelig forventninger
Det er en tydelig forventning at strategien setter retning, tar tydelige valg, ser helhet, men samtidig er ambisiøs og er samlende. Det er også tydelig at reiseliv som næring og/eller som lokalsamfunnsutvikler har ulik betydning og prioritering rundt i landet, og dette må tas hensyn til i operasjonalisering av strategien.
Åtte viktige områder
Strategiteamet har lagt ned et omfattende arbeid i å analysere alle innspillene. Sammenfattet er det åtte områder som har blitt tatt opp i innspillene:
- Tydelige mål med tilhørende monitorering på nasjonalt nivå: behov for bedre måling, kunnskap og dokumentasjon av reiselivsnæringens verdiskaping. I tillegg ønskes KPI'er for bærekraftsmålene, samt mer systematiserte data om sysselsetting, kundetilfredshet, holdningsundersøkelser, bedriftsundersøkelser, klimaavtrykk, med mer.
- Verdiskaping: Hva gir optimal verdiskapingseffekt i forhold til næringsutvikling, markeds- og målgruppevalg, reiseformer, helårig etterspørsel, type kundereiser (“reasons to go")
- Rammebetingelser: behov for å se på innretning av skatter, avgifter, lovverk og øvrige rammevilkår som ikke er utarbeidet for å regulere turisme på det nivået vi har nå.
- Organisering: rolleavklaring og ansvarsfordeling på lokalt, regionalt, nasjonalt nivå. Dette gjelder både i næringens fellesapparat, men vel så mye i det offentlige forvaltnings- og tiltaksapparatet
- Grønn omstilling: tiltak og virkemidler for at næringen kan gjennomføre grønne tiltak, og at dette sees på både i forhold til de stedbundne kjernenæringene (som står for 25 prosent av utslippene) - og transport og reisene til/fra destinasjonene i Norge som står for 75 prosent av Co2-utslippene.
- Tilrettelegging: herunder finansiering av fellesgoder, moderne formaliserte verktøy for besøksforvaltning, god infrastruktur inkl. samferdsel og beredskap (blålysetatene).
- Digitalisering: Bedriftsinternt, og på bransjenivå, herunder bruken av stordata, kommunikasjon, salg/booking, formidling og sømløse løsninger for sluttbruker
- FoU, kompetanse og rekruttering: fremtidig kunnskapsbehov, koordinering av FoU-initiativ og rekruttering av arbeidskraft
Hva skjer videre?
Nasjonal reiselivsstrategi skal overleveres Næring- og fiskeridepartementet 1. mars 2021. Strategiteamet i Innovasjon Norge og Mimir AS er nå i ferd med å skrive ut selve strategidokumentet.
