I Italia jobber turoperatørene som har spesialisert seg på Norge allerede med neste vintersesong og nordlysturismen. De er aktive med webinarer, som har stor deltakelse fra reisebyråene. Faktisk har enkelte turoperatører hatt mellom 700-800 deltakere på hvert webinar.

Reiselivsnæringen i Italia preges ellers av at konkursfrykten er stor i italienske reiselivsbedrifter, og undersøkelser viser at det er turistnæringen som er hardest rammet. En stor andel ansatte i næringen er permittert frem til slutten av mai.

I Italia i mars falt flytrafikken med -65,9 prosent sammenlignet med samme måned i 2019 og de fleste utenlandske flyselskaper har innstilt sine flygninger til Italia. Turistmyndighetene regner med at det blir 32 millioner færre turister i år enn i fjor og at tapet kan komme opp i 7,4 milliarder euro bare i annet kvartal.

De italienske turoperatørene hadde solgt inn et stort volum for 2020 før krisen kom og nå jobbes det stort sett med kanselleringer og refusjon av innbetalinger. Bookingen for resten av 2020 er stoppet helt, siden situasjonen er så uavklart. Det eneste er noen få som bestiller i oktober/november, og tar sjansen på at det er i orden da.

For internasjonale markeder med langdistanse vil det oppleves som mer risikabelt å reise til fjerne land for en viss periode, som det kan være vanskelig å komme tilbake fra i tilfelle nye kriser.

Den viktigste bestillingsperioden mister en nå. Hvis en skulle være så heldige å være gjennom det hele i løpet av mai, noe de færreste tror, vil nok mange likevel velge mye enklere ferieformer i år. Mange vil nok også feriere nærmere der de bor, og da meget mulig i eget land.

2020 startet med økning fra Italia til Norge

Turisme er sektoren med størst økonomisk skade som følge av Covid-19-pandemien, men det er også en av de første sektorene som gir håp om en rask bedring etter krisen. Alle ledd i turistkjeden er stoppet, fra hotell til restaurant, fra turoperatører og reisebyråer til strandtjenester, og prognosene fram til mai indikerer tap på nesten 90 millioner turister, både italienere og utlendinger, med over 500.000 sesongarbeidere i fare.

Å hjelpe turistnæringen i Italia betyr å investere i en sektor som igjen setter andre forbruk i gang, noe som øker økonomien til hele landet. Ser vi på italiensk turisme i Norge viser tall fra SSB at det i årets første to måneder var 20 prosent økning i antall italienske hotellgjestedøgn i Norge.

Det blir spennende å se hva som skjer med turismen etter dette, hvor lang tid vil det ta før den globale turismen er tilbake til «normalen», eller vil dette kanskje endre på hele det globale reisemønsteret? Å reaktivere turisme vil bety å ønske folk fra utlandet velkommen; den dagen må en være utstyrt med tiltak som kan forhindre returinfeksjon. Det blir hardt for Italia om turister uteblir og ikke kommer for å kjøpe de mest kjente italienske produktene, fra mote til mat og design.

Halvparten av de spurte i en fersk undersøkelse svarer at de har endret planene for sommerferien etter koronakrisen.

Reiserestriksjoner og en endret økonomisk hverdag gjør at svært mange nå endrer ferieplanene sine. Italienerne er glade i å reise, og dette kommer frem av en undersøkelse utført av Confturismo-Confcommercio i samarbeid med Swg gjennomført mellom 18. og 23. mars.

  • 7 respondenter av 10 tror at krisesituasjonen grunnet koronaviruset fortsatt vil vare to eller tre måneder i Italia
  • Halvparten av dem har tenkt å ta en ferie så snart helsevesenet avsluttes og alarmen er over.
  • 83% av italienerne sier at de vil ta ferie i Italia;
  • 16% frykter imidlertid at de ikke har tilstrekkelige økonomiske ressurser til å gjøre det;
  • 44% av de spurte ville gjort det hvis de kunne trekke fra en del av kostnadene.

Krisepakker fra italienske myndigheter

Den første krisepakken kom den 16 Et statlig krisefond «CURA ITALIA» på 25 milliarder euro er satt av til blant annet å bistå bedrifter og organisasjoner med såkalte avbøtende tiltak. Familier som ufrivillig rammes av permitteringer, eller ubetalt ferieavvikling skal i perioden også slippe å innfri avdrag og renter på banklån.

  • Tre og en halv milliard til helse- og sivilbeskyttelse, tre milliarder tre hundre millioner til permitteringer.
  • Sosiale sikkerhetsnett utvidet til selvstendig næringsdrivende; en sjekk på 600 euro for mars måned. Blir utbetalt i dagene 15. -17.04.20.
  • Kriseforeldrepermisjon og en slags, barnevaktkupong for familier med mindreårige barn hjemme fra skole, og barnehage.
  • Ekstra inntektsstøtte for de som fortsetter å gå på jobber med økning i lønn for mars måned.
  • Utsettelse av skattefrister moms og personlig inntektsskatt, og stopp av innkreving og skattekontroll til 31.05.2020 (minst).
  • Ni ukers lønnstilskudd, og beskyttelse for de som eventuelt mister jobben.
  • Robuste sosiale permitteringstiltak hvor man får 80 prosent av lønnen.

Den andre krisepakken ble annonsert 10. april av Italias statsminister Giuseppe Conte. Den er på nærmere 400 milliarder euro (200 milliarder til lån, og 200 milliarder til eksport. Conte kaller krisepakken «den mest kraftfulle intervensjonen i landets historie» og sier at den er øremerket bedrifter som sliter på grunn av koronapandemien.

Etter påske kommer et nytt dekret fra april på over 35 milliarder kroner for å støtte arbeidere og familier. Men i mellomtiden, med utgangspunkt i injeksjonen av likviditet, tenker en på hvordan en kan starte landets økonomiske motor på nytt.