Fagkongresser og messer er viktig for norske bedrifter og fagmiljø, og ikke minst for reiselivet. Siden mars i år har vi sett at alt kanselleres eller i beste fall utsettes. Det er snakk om arrangementer som tiltrekker seg besøkende fra både inn- og utland og som bidrar til over 1,5 mrd NOK i verdiskaping for Norge årlig.
ONS i Stavanger og NOR-Fishing i Trondheim er en av de større messene som kanselleres i Norge i år. Dette er ikke bare dramatisk for reiselivet i regionene der tusenvis av nordmenn og internasjonale deltakere uteblir, men spesielt for norske innovasjonsmiljøer og bedrifter som er avhengig av disse møteplassene for å eksportere sine løsninger.
Flere fagkongresser utsettes til neste år, og kommer likevel til Norge - heldigvis. Det jobbes iherdig på blant mange aktører som har kongresser i 2020 med å utsette og finne aktuelle nye datoer slik at de forblir i Norge. Men alt avhenger av verdensbildet og vår egen regjering.
Så hva slags betydning kan denne pandemien få for Norges posisjon i arbeidet med å tiltrekke seg internasjonale kongresser i fremtiden? Internasjonale studier og rapporter viser til noen viktige konsekvenser og endringspotensiale.
Verdensledende fagmiljøer
I 2018 hadde Norge et rekordår i antall arrangerte kongresser, og er i verdenstoppen (6. plass) når det gjelder antall kongresser per capita, (rangering for 2019 er i skrivende stund ennå ikke publisert). I vårt langstrakte land finnes det små, men mange fagmiljøer som er vertskap for internasjonale kongresser fra 50 til over 7000 deltakere. De arrangeres i alle Norges fylker, men holdes primært i våre største byer der kongressbyene jobber tett med fagmiljøene for å hjelpe de til å vinne arrangementer til sin by.
På verdensrangeringen innehar vi en sterk 16. plass, (Norge danker ut resten av Norden som kongressland) og konkurransen i dette markedet forsterker seg bare år for år, da flere og flere land og byer får topp moderne infrastruktur og har sett verdien i å få fagkongresser til sine destinasjoner. Ikke rart med tanke på at en kongressdelegat har et døgnforbruk på 3940 NOK (MICE-undersøkelsen 2016), som er tre ganger så mye som en vanlig turist legger igjen. Kongresser skaper også verdier utover det en kongressdelegat forbruker. Arven etter en kongress kan være betydelig. Nye økosystem av samfunnsaktører, forskning og næringsliv kommer sammen for å diskutere nye løsninger. Dette blir det både innovasjon av, og kan bidra til at byen og fagmiljøet tar nye posisjoner og blir satt på verdenskartet.
Global konkurranse
I konkurranse med resten av verden må vi nå jobbe smartere og mer effektivt. Vi må rette ekstra sterk innsats mot våre ypperste fagmiljøer som gjennom internasjonale kongresser kan få enda mer omtale og viser frem sin forskning og ekspertise. Og spesielt der Norge er blant de fremste i verden på noen forskningsområder, ref. klyngeprogrammene Arena, Arena Pro og GCE.
I Stort.Meld nr. 7 sier regjeringen at:
Internasjonalt samarbeid og tverrfaglige tilnærminger er nødvendig for å finne løsninger som kan møte fremtidens samfunnsutfordringer, for å styrke Norges konkurransekraft og for å bidra til velferdsutvikling. Her mener vi at det å være vertskap for internasjonale kongresser kan bidra til å nå et slikt mål, sette Norges fagmiljøer på kartet. Det er dette Innovasjon Norge og kongressbyene i årene fremover ønsker å jobbe mot.
Her må vi ha fagmiljøene med på laget og Innovasjon Norge vil opprette et advisory board bestående av sentrale fagmiljøer der vi sammen kan sikre at Norge tiltrekker seg de riktige og aktuelle kongressene i fremtiden.
Økonomiske konsekvenser av Covid 19
Vi vil se en stor nedgang i antall arrangerte kongresser i 2020. Dersom situasjonen normaliseres fra 2021 vil vi se en del av årets kongresser forflyttes inn i 2021, dersom det passer inn i deres rotasjonsmønster.
Å få en internasjonale kongress til Norge har en planlegging – søknad og gjennomføringshorisont på 3-5 år. Dette betyr at ‘innsalget’ av kongresser vil påvirke årene 2023 – 2025.
Oxford Economics har gjort en analyse i april 2020 hvor det antas at nasjonale møter kommer raskest i gang, og allerede fra 2020. På europeisk nivå vil man vil se et negativt etterslep av cirka 25 prosent færre deltakere i 2021 og 2022, fem prosent færre deltakere i 2023, men at man i 2024 er tilbake der man var i 2019 når det gjelder inntjening fra kongressdeltakere.
Internasjonale studier peker også i fremtiden på at kongresser vil være mer geografisk avgrenset (regionale). Dette kan bety av hensyn også til bærekraft bli færre interkontinental deltakelse, mindre samlinger av profesjonelle med mulige hybridløsninger hvor man kan koble på digital deltakelse for større deler av verden.
Flybilletter antas å bli dyrere, og tilbudet til antall destinasjoner kan bli langt mindre. Det kan bety at kongresser sentraliseres i enda større grad til storbyene.
Det er mye vi ikke vet på nåværende tidspunkt, men vi vet at det kommer endringer. Det vil være enda strengere krav til formål med deltakelse både til den som inviterer til kongress og til deltakelse. Vi vet at det blir tøffere.
For å forberede oss på tiden som kommer, jobber hotellene og kongressentrene med hygienetiltak, og tilrettelegger og hensyntar alle restriksjoner for å forberede seg på åpning av møter igjen. For å imøtekomme kravene som myndigheter og arrangører (norske eller internasjonale) krever i tiden som kommer for trygge arrangører av kongresser. I skrivende stund har NHO kommet med følgende Retningslinjer for trygge konferanser med ny veileder basert på helsemyndighetenes sine råd.
Så må vi nå jobbe med å påvirke flere bedrifter, offentlige instanser og andre møteplanleggere til og legge høstens møter til konferansehotellene i Norge. Vi får heller vente litt mer tålmodige på den internasjonale kongresskunden til resten av verden blir klare.
