x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Search
or search all of Norway
Jotunheimen
Jotunheimen.
Photo: CH - VisitNorway.com
Jotunheimen
Jotunheimen.
Photo: CH - VisitNorway.com

Standard for bærekraftig reisemål

Om merkeordningen

Å gjøre bærekraft konkret og operativt gjennom en standard

Alle sertifiseringer har en standard som danner grunnlag for kontroll og godkjenning av de som skal oppfylle standarden. Innhold og innretning i standardene kan variere noe, men ofte gir globale bransjekrav et minstekrav til innhold. Standarden fungerer som en konkret arbeidsliste og fokus for et utviklingsarbeid. Bærekraft i reiselivet er omfattende og med mange konfliktområder og lokale, og nasjonale, dilemmaer. Standarden kan derfor gi destinasjonsledelsen en felles agenda å samles om. Standarden kan passe for alle typer reisemål - fra små reisemål med begrenset innslag av reiseliv til store, helårs reisemål der reiselivsnæringen er sentral.

Gjeldende standard

For å kunne tildeles Merket for bærekraftig reisemål må Standarden for Bærekraftig reisemål besvares og dokumenteres, og besvarelsen må godkjennes av en uavhengig kontroll. Det er den til enhver tid gjeldende standard som er grunnlag for godkjenning. Gjeldende standard (i 2020) er Standard for Bærekraftig reisemål versjon 2.0 - 04.07.2017

Merket for bærekraftig reisemål ble lansert i 2013. Standarden ble gjennomgått i 2017 og gjeldende Standard for Bærekraftig reisemål versjon 2.0 - 04.07.2017 har 5 temaer, 42 kriterier og 104 indikatorer. Hvert kriterium har en eller flere konkrete indikatorer (måleparameter/KPIer). For å bli sertifisert må alle reisemål oppfylle alle kriterier og besvare alle indikatorene.

Standarden har både prestasjonskrav og prosesskrav, som betyr at man må forbedre seg over tid. Hver indikator gis en score, og det regnes en samlet score for hvert tema. Reisemålet må score over en viss terskelverdi på hvert tema før godkjenning. 

Standarden finner du her.

Tilleggskriterier 

Enkelte reisemål har et særpreg som gir ekstra utfordringer og derved behov for tilleggsvurderinger. Dette gjelder per i dag cruisereisemål. Reisemål hvor cruisegjester/cruiseanløp er en vesentlig del av gjestegrunnlaget vil måtte levere også på et tillegg til basisstandarden. Andre tilleggskriterier som vurderes er for store byer. Pr 2020 leverer norske byer på basisstandarden og behovet for tilleggskriterier for større byer vurderes fortløpende.

Internasjonal godkjenning

Standard for Bærekraftig reisemål 2.0 ble i mai 2018 tildelt status som «GSTC-recognized Standard» av det internasjonale godkjenningsorganet Global Sustainable Tourism Council (GSTC). Dette vil si at standarden tilfredsstiller de globale kravene for standarder rettet mot destinasjoner. Standarden ble da godkjent som en nasjonal standard, det vil si at på enkelte områder er kravene i norsk lov og norske forskrifter (feks for dyrevelferd og deler av naturforvaltning) godkjent som begrunnelse for manglende kriterier. 

Revisjon

Reiselivet er i stadig endring, og viktigheten av god besøksforvaltning og styring av reiselivet har økt de senere år. Kommunens rolle og ansvar i reiselivsutviklingen tydeliggjøres når det gjelder  tilrettelegging, styring og forvaltning, - og destinasjonsselskapenes rolle er i endring. Økt turisme har gitt sterkt økende behov for god planlegging og styring.

Revidering og fornyelse av standarden må også ta med denne utviklingen. Standarden revideres hvert 4 år for å følge endringer som skjer i ordningen og i omverden. Nye tema kommer til og enkelte indikatorer gir det ikke lenger noen mening å besvare. Og nye måleverktøy kan gi reisemålene nye muligheter for å måle status og forbedring på feks sine klimautslipp. Et annet eksempel er behov for kartlegging av hvilke tiltak man gjør i reiselivet for å redusere matsvinn. Dette er eksempler på tema som må med i revisjon av Standard 2.0 i 2021. 

GSTC reviderte sin globale standard for destinasjoner i desember 2019, og Bærekraftig reisemål må igjen søke godkjenning i henhold til de nye globale kravene i GSTC-D v2. 

Bruksområder for standarden

I sertifiseringen Bærekraftig reisemål er bruksområdet opplagt; standardens kriterier skal besvares og standardens indikatorer skal måle utviklingen over tid. 

Men standarden kan ha flere bruksområder. I prosjekter der økt bærekraft er målet er det gjerne behov for å sikre at man jobber med relevante tema. Disse kan være utfordrende å finne, eller å bli enige om. Standarden angir de områdene man må jobbe med og forbedre over tid.

Noen eksempler på anvendelser:

  1. Fungere som grunnleggende retningslinjer for reisemål som ønsker å bli mer bærekraftig
  2. Hjelpe forbrukerne med å identifisere reisemål som aktivt jobber for bærekraftige løsninger
  3. Tjene som en fellesnevner for informasjon til gjester og turoperatører om reisemål og deres innsats rundt bærekraft
  4. Bistå sertifiseringer og andre frivillige kvalitetsprogrammer med å sikre at deres standarder oppfyller bredt aksepterte og internasjonale basiskrav
  5. Tilby statlige, ikke-statlige og private programmer et utgangspunkt for å utvikle krav til bærekraftig turisme
  6. Tjene som grunnleggende retningslinjer for utdannings- og opplæringsorganer, for eksempel hotellskoler og universiteter
  7. Bærekraftig reisemål er koblet til FNs bærekraftmål, og kommuner og reisemål kan slik se hvordan reiselivet bidrar i de globale utfordringene

Utvikling av de globale kravene

Den globale standarden som definerer disse kravene ble utviklet av GSTC (Global Sustainable Tourism Council), en organisasjon som bygger på et bredt globalt samarbeid. Ved siden av å sette standarder jobber organisasjonen med å godkjenne standarder og akkreditere organisasjoner og selskap som sertifiserer i reiselivsnæringen.

I 2018 ble standarden i den norske sertifiseringsordningen «Bærekraftig reisemål» godkjent av GSTC. Dette vil si at den nasjonale standarden for destinasjoner oppfylte de globale kravene til kriterier og innhold. Standarden ble godkjent som en nasjonal standard fordi enkelte av kravene i GSTC-standarden allerede dekkes av norsk lov, retningslinjer og offentlig forvaltning. 

GSTC Criteria for Destinations (GSTC-D) bygger på tiår med arbeid og erfaring rundt om i verden, og bygger på svært grundig gjennomgang av retningslinjer og standarder for bærekraftig turisme hentet fra alle kontinenter. Under utviklingsprosesser er det invitert til kommentarer og innspill globalt, på mange språk. Slik reflekterer GSTC-kriteriene eksisterende sertifiseringsstandarder, indikatorer, kriterier og beste praksis fra ulike kulturelle og geopolitiske sammenhenger rundt om i verden, både innenfor reiseliv og andre relevante sektorer. GSTC-standardene er felt-testet over hele verden. Prosessen med å utvikle kriteriene  følger ISO-etiske retningslinjer og standardprosedyrene til ISEAL Alliance, det internasjonale organet som gir veiledning for utvikling og styring av bærekraftstandarder for alle sektorer.

Utvikling av de nasjonale kravene

Den norske merkeordningen Bærekraftig reisemål er utviklet med referanse til GSTC-kriteriene, men ble lansert før GSTC-standarden for destinasjoner kom på slutten av 2013. Den norske standarden har ikke samme oppbygging som GSTC-D; den er utformet med utgangspunkt i de 10 prinsippene for et bærekraftig reiseliv som Norge har knyttet til arbeid til.

Standarden ble grundig testet i pilotprosjekter hvor både offentlig sektor og reiselivsnæringen deltok, dette gjør at ordningen bygger på rolle- og ansvarsfordelingen mellom kommune/offentlighet og den private reiselivsnæringen. En større referansegruppe fra privat og offentlig sektor ga innspill i arbeidet.

Innovasjon Norge har et Fagråd som har som mandat å gi råd og veiledning i forhold til videreutvikling av standarden. Fagrådet består av organisasjoner og aktører fra Virke, NHO Reiseliv, KS, Miljøfyrtårn, Miljømerket Svanen, en destinasjon, en kommune og Miljødirektoratet. Rådet møtes 2 ganger i året og vurderer innspill - og gir innspill.