Standard for bærekraftig reisemål

Å gjøre bærekraft konkret og operativt gjennom en standard

Alle sertifiseringer har en standard som danner grunnlag for kontroll og ulike former for godkjenning av de som skal oppfylle standarden. Innhold og innretning i standardene kan variere, men globale bransjekrav gir et minstekrav til innhold.

Standarden fungerer som en konkret arbeidsliste og fokus for utviklingsarbeidet. For reisemålene i merkeordningen er standarden omfattende og dekker alt fra enkle målinger til lokale, regionale og nasjonale dilemmaer. Standarden gir destinasjonsledelsen en felles agenda. Standarden kan passe for alle typer reisemål - fra små, oversiktlige reisemål innenfor en enkelt kommune, med få aktører i et sesongpreget reiseliv, til store, helårs reisemål der reiselivsnæringen er sentral og hvor området strekker seg ut over flere kommuner. Erfaring og evaluering viser at enkle reisemål med gode samarbeidsstrukturer har et bedre utgangspunkt for gjennomføring enn større og mer komplekse reisemål som dekker mange kommuner.

Gjeldende standard

For å kunne tildeles Merket for bærekraftig reisemål må Standard for Bærekraftig reisemål besvares gjennom en rekke indikatorer (KPIer) som skal dokumenteres. Besvarelsen må så godkjennes gjennom en uavhengig kontroll. Det er den til enhver tid gjeldende standard som er grunnlag for godkjenning.

Gjeldende standard er Standard for bærekraftig reisemål versjon 3.0 – 01.01.2022.

Merket for bærekraftig reisemål ble lansert i 2013 etter et omfattende pilotarbeid. Standarden ble revidert i 2017 (Standard 2.0) og i 2021 (Standard 3.0).

Gjeldende Standard for Bærekraftig reisemål versjon 3.0 har 5 temaer, 31 kriterier og 84 indikatorer. Hvert tema har et sett kriterier som igjen har et sett med konkrete måleindikatorer (måleparameter/KPIer). Alle kriterier og indikatorer er obligatoriske og må besvares.

I standarden finnes både prestasjonsindikatorer og prosessindikatorer. Prestasjonsindikatorene setter et absolutt minste mål for godkjenning av indikatoren mens prosessindikatorene vektlegger utvikling over tid, og disse krever forbedringer over tid.

Ved kontrollen gis hver indikator en score, som samles til oppnådd score for hvert tema. Reisemålet må over en viss terskelverdi på hvert tema før godkjenning.

Standarden finner du her.

Tilleggskriterier

Enkelte reisemål har et særpreg som krever tilleggsvurderinger. Dette gjelder per i dag cruisereisemål. Reisemål hvor cruisegjester/cruiseanløp er en vesentlig del av gjestegrunnlaget må levere på et tillegg til basisstandarden.

Cruisetillegget finner du her.

Internasjonal godkjenning

Standarden i Bærekraftig reisemål ble første gang godkjent av GSTC i 2018, da som en nasjonal standard. Dette vil si at standarden oppfylte de globale minstekravene til innhold. Den ble godkjent som en nasjonal standard fordi enkelte av kravene i GSTC-standarden allerede dekkes av norsk lov, retningslinjer, offentlig forvaltning og tilsyn.

Etter at GSTC reviderte sin standard for destinasjoner i 2019 er prosedyren slik at standard for bærekraftig reisemål igjen må vurderes til internasjonal godkjenning slik at man kan sikre at alle de endrede internasjonale kriteriene er dekket. Den reviderte standard 3.0 for bærekraftig reisemål ble GSTC-godkjent som en nasjonal standard i mars 2022.

Revisjon

Reiselivet er i stadig endring. Store globale endringer krever lokale tiltak og tilpassing. Nye trender, reisemønstre og målgrupper krever ny planlegging, tilrettelegging og infrastruktur. Kommunens rolle og ansvar mht tilrettelegging, styring og forvaltning av reiselivsutviklingen er ikke alltid klar, - og destinasjonsselskapenes rolle er i endring. Det er mange aktører som skal samles om felles mål om reiselivet skal bidra til å løse noen av de store samfunnsutfordringene vi står overfor.

Revisjon og fornyelse av standarden forsøker å ta inn over seg slike endringer og utviklingstrekk. Nye tema kommer til, og enkelte indikatorer er det ikke lenger hensiktsmessig å følge med på. Nye måleverktøy gir reisemålene nye muligheter for måling og forbedring, et eksempel er klimautslipp der nye måleverktøy gir innsikt og oversikt. Et annet eksempel er kartlegging av matsvinn.

Revisjon av standarden skjer ca hvert 4 år.

Bruksområder for standarden

Bærekraftig reisemål har et opplagt bruksområde; standardens kriterier skal besvares og måles og standardens indikatorer skal gi reisemålet innsikt om utviklingen over tid.

Men standarden kan ha flere bruksområder. I prosjekter der økt bærekraft er målet er det gjerne behov for å sikre at man jobber med relevante tema. Disse kan være utfordrende å finne, eller å bli enige om. Standarden angir de områdene man må jobbe med og forbedre over tid.

Noen eksempler på anvendelser:

1. Fungere som grunnleggende retningslinjer for reisemål som ønsker å bli mer bærekraftig

2. Hjelpe forbrukerne med å identifisere reisemål som aktivt jobber for bærekraftige løsninger

3. Tjene som en fellesnevner for informasjon til gjester og turoperatører om reisemål og deres innsats rundt bærekraft

4. Bistå sertifiseringer og andre frivillige kvalitetsprogrammer med å sikre at deres standarder oppfyller bredt aksepterte og internasjonale basiskrav

5. Tilby statlige, ikke-statlige og private programmer et utgangspunkt for å utvikle krav til bærekraftig turisme

6. Tjene som grunnleggende retningslinjer for utdannings- og opplæringsorganer, for eksempel hotellskoler og universiteter

7. Bærekraftig reisemål er koblet til FNs bærekraftmål, og kommuner og reisemål kan med standarden få et bedre overblikk over hvordan reiselivet bidrar i de globale utfordringene

Utvikling av de globale kravene

Den norske standarden er utviklet i tett samhandling og i samsvar med internasjonale krav til et bærekraftig reiseliv. Den internasjonale standarden som definerer kravene er utviklet av GSTC (Global Sustainable Tourism Council), en medlemsbasert organisasjon som bygger på et bredt globalt samarbeid og som har mandatet å akkreditere sertifiseringsorgan – og godkjenne standarder. Deres globale standarder finnes både for hoteller, turoperatører og destinasjoner.

Ved siden av arbeidet med å sette de globale standardene jobber organisasjonen med å godkjenne standarder og akkreditere sertifiseringsorgan som sertifiserer reiselivsnæringen.

GSTC Criteria for Destinations (GSTC-D) bygger på tiår med arbeid og erfaring rundt om i verden, og bygger på svært grundig gjennomgang av retningslinjer og eksisterende standarder for bærekraftig turisme, hentet fra alle kontinenter. Utvikling og revisjoner av GSTC-standarder er gjenstand for store, åpne høringer og innspillsrunder. Slik reflekterer GSTC-kriteriene eksisterende sertifiseringsstandarder, indikatorer, kriterier og beste praksis fra ulike kulturelle og geopolitiske sammenhenger rundt om i verden, både innenfor reiseliv og andre relevante sektorer. GSTC-standardene går så til testing over hele verden. Prosessen med å utvikle kriteriene følger ISO-etiske retningslinjer og standardprosedyrene til ISEAL Alliance, det internasjonale organet som gir veiledning for utvikling og styring av bærekraftstandarder for alle sektorer.

Utvikling av de nasjonale kravene

Den norske merkeordningen “Bærekraftig reisemål” er utviklet med referanse til GSTC-kriteriene, men skiller seg noe mht inndeling og oppbygging. Den norske standarden er utformet med utgangspunkt i de 10 prinsippene for et bærekraftig reiseliv som Norge har knyttet arbeidet med bærekraft og reiseliv til.

Standarden i Norge ble grundig testet gjennom flere år i 4 pilotprosjekter, hvor både offentlig sektor, reiselivsnæring og kunnskapsmiljøer deltok.

Den nasjonale ordningen bygger på rolle- og oppgavefordelingen mellom kommune/det offentlige og den private reiselivsnæringen. En større referansegruppe fra privat og offentlig sektor ga innspill i arbeidet. Et bredt sammensatt Fagråd har fulgt arbeidet og gitt innspill til utviklingsarbeidet. Fagrådet har bestått av organisasjoner og aktører fra Virke, NHO Reiseliv, KS, Fellesforbundet, Miljøfyrtårn, Miljømerket Svanen, Miljødirektoratet, destinasjoner og kommuner.