x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Search
or search all of Norway
Jotunheimen
Jotunheimen.
Photo: CH - VisitNorway.com
Jotunheimen
Jotunheimen.
Photo: CH - VisitNorway.com

Ofte stilte spørsmål

Om merkeordningen

Hva er Merket for bærekraftig reisemål? 

Ordningen Merket for bærekraftige reisemål er utviklet som et styringssystem for å systematisere arbeidet med bærekraft på norske reisemål. Sertifisering av reisemål er et stadig mer aktuelt tema internasjonalt. Norge var tidlig ute med å utvikle en egen nasjonal merkeordning der en standard med kriterier og indikatorer står sentralt. Disse indikatorene må besvares og dokumenteres av reisemål i ordningen og man må også fortløpende måle utvikling langs de samme indikatorene. Standarden i ordningen er godkjent av Global Sustainable Tourism Council (GSTC), som betyr at kravene dekker internasjonale krav til sertifisering for destinasjoner.  

Navnet på merket signaliserer at destinasjonene er i gang med et langsiktig arbeid for økt bærekraft:

  • Ved å kartlegge status fordelt på de tre dimensjonene av bærekraft (miljø, samfunn og økonomi)  
  • Etablere et grunnlag for økt bevissthet og samarbeid om verdivalg og prioriteringer  
  • Forankre utviklingen i status, og måle utvikling over tid  

Reisemålene må gjennom krevende prosesser og grundig kartlegging som grunnlag for framtidige beslutninger. I tillegg heves kompetanse og bevissthet rundt reiselivets positive og negative sider lokalt. Erfaringen viser at arbeidet med merket i stor grad gir ekstra motivasjon for å jobbe videre med en mer bærekraftig utvikling av reisemålet.  

Hvilket problem skal en merkeordningen løse?

Tiltak rundt bærekraft i reiselivet i Norge har vært fragmentert og består til dels av ildsjeler og enkeltbedrifter som har tatt grep og gjennomført tiltak. Destinasjonsledelsen har manglet verktøy og informasjon som er nødvendig for å kunne styre i retning av et mer bærekraftig reiseliv på destinasjonsnivå. Internasjonale standarder får økende oppmerksomhet og Norge ønsker å vise seg som en innovatør og leder på feltet. For at norske destinasjoner skal kunne lede an i en mer bærekraftig styring av destinasjonene er en felles standard og rammeverk nødvendig. En slik standard må ha en internasjonal kredibilitet og samtidig reflektere norske forhold.

Hva menes med et bærekraftig reiseliv?

Innovasjon Norge baserer sin definisjon av et bærekraftig reiseliv på UNWTO (FN’s reiselivsorganisasjon) sin definisjon av bærekraft i reiselivet med tre hovedområder; bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet.  Ut fra disse hovedområdene er det formet ti prinsipper som til sammen beskriver betingelser for en bærekraftig utvikling innen reiselivet. 

Hva menes med en destinasjon?

Et geografisk avgrenset område hvor både offentlige og private aktører operer sammen.  Destinasjonen kan være del av en kommune (for eksempel Geilo), en kommune (for eksempel Trysil) eller flere kommuner (for eksempel Setesdal, som dekker flere kommuner).

Destinasjonsselskap er den juridiske enheten som er gitt et ansvar for felles finansiering, utvikling og markedsføring av reisemålet. Gjerne medlemsbasert og gjerne med hovedoppgaver som markedsføring, men også en rolle som en samlende enhet i møte med kommune og andre samarbeidsparter. Ofte ansvarlig for å drive turistinformasjon på vegne av kommunen. 
Destinasjonsledelsen er de aktørene som sammen, formelt eller uformelt, leder utviklingen av reiselivet på reisemålet. Aktørene i destinasjonsledelsen kan være destinasjonsselskap, reiselivslag, eller reiselivsrettet næringsselskap, kommunen(e) og i enkelte tilfeller sentral(e) reiselivsbedrift(er). Begrepet destinasjonsledelsen brukes om funksjonen og samarbeidet mellom flere aktører, som kommune og destinasjonsselskap. Uavhengig av organiseringen er et godt samarbeid og samhandling mellom kommunen og reiselivsnæringen en forutsetning for å lykkes med en bærekraftig reisemålsutvikling.

Hvorfor er en bærekraftig destinasjonsledelse viktig?

Norge har behov for å videreføre og styrke sin konkurransekraft og beholde sitt omdømme som en naturbasert og miljøvennlig destinasjon. Gjestene forventer det. Reiseliv som skaper verdier og driver på en miljø- og samfunnsmessig ansvarlig måte er en smartere måte å utvikle reiselivet på. En bærekraftig styring av reiselivet styrker destinasjonene med bedre informasjon og grunnlag for beslutninger og handlinger.

Hva er Standard for bærekraftige reisemål?

Standarden er det dokumentet som beskriver kriterier og indikatorer som må besvares for å kvalifisere for Merket for bærekraftig reisemål. Standarden er kjernen i merkeordningen, og revideres med jevne mellomrom. Standarden for Bærekraftig reisemål ble i mai 2018 godkjent av GSTC (Global Sustainable Tourism Council) som en nasjonal standard, dvs den oppfyller de globale kravene som settes til standarder for bærekraft på turistdestinasjoner. GSTC er en uavhengig non-profit organisasjon som har medlemmer fra hele verden, og med oppgave å samle, godkjenne og akkreditere sertifiseringer for reiselivet. 

Hva er kriterier og indikatorer?

Kriteriet er det generelle kravet til en mer bærekraftig utviklingsretning. Indikatoren skal som hovedregel kvantifisere kriteriet og skal dokumenteres. Standard 2.0 er gjeldende standard og denne har 42 kriterier og 104 indikatorer. Standarden er delt i 5 tema, hvert tema har et antall kriterier som igjen har en eller flere indikatorer hver for måling.

Temaene er:

  1. Forankring og implementering politisk
  2. Forankring og implementering i reiselivet
  3. Bevaring av natur, kultur og miljø
  4. Styrking av sosiale verdier
  5. Økonomisk levedyktighet

Hvordan er kriteriene og indikatorene utviklet?

Kriteriene og indikatorene er forankret i UNWTOs forståelse av et bærekraftig reiseliv, i tråd med EUs definisjoner og tilpasset de globale kriterier for et bærekraftig reiseliv gjennom GSTC. Merkeordningen er utviklet gjennom en nasjonal referansegruppe og Innovasjon Norges piloter på bærekraftig reiseliv. Jevnlig revisjon av standarden skal sørge for tidsaktuelle og relevante krav.

Hva er formålet med en standard?

Standarden er et styringsverktøy for destinasjonsledelsen. Den gir først og fremst et rammeverk og viktige innspill for hvordan reisemålet kan jobbe med bærekraftige tiltak. Samtidig kan en formell sertifisering være motiverende fordi den gir mulighet for anerkjennelse for de destinasjoner som klarer kravene. Godkjente destinasjoner tildeles merket som kan brukes i markedsføring.

Hva er utbyttet ved å implementere standarden?

Verktøyene som tilbys destinasjonene gir et rammeverk for bærekraftige tiltak og en mulighet for å “overvåke” forbedringer. Dette øker bevisstheten og kompetansen om bærekraftig destinasjonsledelse og gir hjelp til å øke samarbeidet på tvers av sektorer rundt reiselivet. Den tilbyr destinasjonen kommunikasjonsverktøy/merking som kan styrke destinasjonens konkurransekraft.

Hvem kan delta?

Alle norske destinasjoner som har en klar destinasjonsledelse og som er motivert for å jobbe for økt bærekraft i sitt reiseliv. Ordningen forutsetter et godt samspill mellom kommune og reiseliv og  organisering av reiselivssamarbeidet.

Er reisemålene som har merket mer bærekraftige enn andre? 

Per i dag deltar cirka 40 reisemål i ordningen. De er ikke nødvendigvis mer bærekraftige enn andre, men har som langsiktig ambisjon å jobbe for en mer bærekraftig utvikling. Reiselivets dilemmaer er mange og merkede reisemål vil fremdeles kunne ha diskusjoner og konflikter rundt næringspolitiske og økonomiske interesser på ene siden og klima- og verneinteresser på andre siden. Merkeordningen gir ingen løsning, men en plattform for dialog om reiselivets rolle i disse dilemmaene. 

Er merket noe man får til odel og eie? 

Nei. Merkeordningen lager en struktur rundt et langsiktig arbeid for økt bærekraft. Standarden i ordningen angir områdene du må jobbe på og indikatorer som skal måle arbeidet kontinuerlig. Reisemål som går inn i merkeordningen jobber med en langsiktig forbedringsprosess for hele bredden i merkets «standard» som består av over 100 kriterier, og hvor reisemålet måles på alle disse kriteriene.  

For å beholde merket over tid må forbedringer dokumenteres hvert tredje år. Merkeordningen er ment som en start for det som må være en svært langsiktig prosess for å bidra til bærekraftige opplevelser, bedrifter og løsninger lokalt.  

Et kontrollsystem

  • Merkets godkjenningsprosess
    involverer en søknad, veiledningsbistand, innsamling av dokumentasjon (fra sekundær og primærkilder), gjennomgang av innsamlet dokumentasjon, vurdering av resultater og en eventuell godkjenning. Destinasjoner som fullfører søknadsprosessen og godkjennes kan gjøre bruk av merket “Bærekraftig reisemål” i 3 år.
     
  • Hva må reisemålet levere?
    Reisemålet må gjennomføre en prosess hvor en handlingsplan er sentral. Denne angir hva reisemålet må gjennomføre for å besvare standarden, men inneholder også tiltak reisemålet mener er sentrale for økt bærekraft. Reisemålet leverer konkrete besvarelser på alle indikatorene. Disse dokumenteres skriftlig og alt lastes opp i en database.
  • Hvem er ansvarlig for gjennomgang av dokumentasjon og vurdering av resultater?
    Gjennomgang og vurdering utføres av egne kontrollører for ordningen som opererer uavhengig, men hvor Innovasjon Norge har rammeavtale om kontroll. Kontrollør gjennomgår besvarelsen inkludert dokumentasjonen og scorer hver enkelt indikator. Samlet score pr tema gir grunnlag for godkjenning/ikke godkjenning.
     
  • Hvem bekrefter resultatet?
    Innovasjon Norge. Standarden ble i mars 2018 godkjent gjennom GSTC (Global Sustainable Tourism Council) som en nasjonal standard for bærekraftig reiseliv. Dette betyr at kravene i standarden dekker de internasjonale kravene til innhold. Den internasjonale standarden revideres jevnlig, hvilket betyr at også den norske standarden må revideres ihht nye krav.
     
  • Hva kreves av destinasjonene etter godkjenning?
    Etter godkjenning må destinasjonene levere en årsrapport som viser viktige tiltak og beslutninger. For å beholde merket må destinasjonen gjøre en full gjennomgang av alle kriterier og indikatorer etter tre år.
     
  • Hva er verdien av dette arbeidet for destinasjonen?
    Både gjennomføring og videre oppfølging av bærekraftarbeidet gir kompetanse, fokus og en ramme for viktige diskusjoner på reisemålet. Gjennomføringen av merkeprosessen er et godt utgangspunkt for videre tiltak og prosjektet gir anledning til å samle både offentlige og private aktører på reisemålet rundt noen verdivalg. Reiselivet er en næring med stor synlighet og mange dilemmaer, og en strategisk god dialog om hva reiselivet skal være for et lokalsamfunn adresseres gjerne i forbindelse med merkeprosessen. Godkjente destinasjoner mottar anerkjennelse og et merke til bruk for kommunikasjon.
  • Hva skjer videre med ordningen?
    Første fase med utvikling av standarden resulterte i standardens 2.0 versjon og dertil hørende verktøy og database. I løpet av 2020 lanseres en rekke forbedringspunkt, deriblant en ny portal. Det pågår også revidering av standard og verktøyene i ordningen. Standard og tilhørende verktøy og hjelpemidler tilbys alle destinasjoner i Norge. Det er stor interesse internasjonalt rundt merkeordningen og svært mange land har ønsket å høre erfaringer med utvikling og implementering. Dette betyr også at mange land nå jobber med å innføre/bruke ulike sertifiseringssystemer for destinasjoner.