Sertifiser kommunen

Sertifiser kommunen

Klimaendringer er vår tids største utfordring, og behovet for synlige virkemidler i klimapolitikken er voksende. Miljøfyrtårn er et konkret og effektivt verktøy for sertifisering og miljøledelse, der formålet er å heve miljøprestasjonene.

For svært mange kommuner er Miljøfyrtårn et konkret virkemiddel for å møte klimautfordringene lokalt, både gjennom å feie for egen dør - og som et næringspolitisk virkemiddel. I tillegg har kommunen en viktig rolle i det praktiske miljøfyrtårnarbeidet, da Stiftelsen Miljøfyrtårn har delegert sertifiseringsmyndigheten ned til den enkelte kommune.

Gjennom klima- og miljørapporteringen legger Miljøfyrtårn også til rette for virksomheter som vil lage klimahandlingsplaner og klimaregnskap. Dermed gis kommune-Norge et klart og tydelig verktøy i den lokale klimapolitikken.

Som en del av Miljøfyrtårn-nettverket får kommunen anledning til å nytte Miljøfyrtårn som miljø- og næringspolitisk virkemiddel og kan benytte de tjenester Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr:

• Få tips om gode miljøtiltak
• Miljøfyrtårnsertifisere kommunale virksomheter
• Gi private bedrifter mulighet til å sertifisere seg
• Legg til rette for klimaregnskap og klimahandlingsplaner
• Styre miljøfyrtårnarbeidet via Miljøfyrtårnportalen
• Få rådgivning og kurs
• Motta nyhetsbrev

Slik kommer du i gang!

Slik kan du jobbe politisk

Miljøfyrtårn er et verktøy for sertifisering og miljøledelse, som legger  til rette for virksomheter som vil lage klimahandlingsplaner og klimaregnskap. Dermed gis kommune-Norge et klart og tydelig verktøy i den lokale klimapolitikken.

De fleste kommuner velger i dag hovedkontormodellen når de skal sertifisere seg. Modellen innebærer at flere av kriteriene til enhetene kan dekkes av hovedkontoret – altså sentraladministrasjonen/rådhuset for en kommunes del. Det sikrer en forankring av miljøstyringssystemet der ansvaret naturlig hører hjemme, samtidig som underliggende enheter må oppfylle sine miljøkriterier.

Enten du selv er folkevalgt eller du er en engasjert innbygger, så er det flere måter du kan jobbe for å få din kommune til å starte prosessen for å bli sertifisert som Miljøfyrtårn. Det endelige målet er at kommunestyret skal fatte et vedtak om sertifisering, og vi håper vi med dette kan hjelpe deg litt på vei! I tillegg til å beskrive hvordan både innbyggere og folkevalgte kan jobbe for miljøsertifisering, vil vi også si litt om den lisensen hver kommune må ha for å kunne sertifisere nye Miljøfyrtårn, og vi vil gi deg et par gode eksempler på kommuner som har blitt Miljøfyrtårn, og lenker til informasjon vi tror du kan ha nytte av i arbeidet.

For innbyggerne

Det er i hovedsak to måter du som innbygger kan sette Miljøfyrtårn-sertifisering på agendaen i kommunestyret. Enten gjennom å få en folkevalgt politiker til å fremme et forslag, eller ved å fremme et såkalt innbyggerforslag. I begge tilfellene er det viktig å være godt forberedt, og å stå flest mulig innbyggere bak kravet. Her vil vi kort beskrive hvordan du kan gå frem!

Gjennom en politiker

Politikere kan sette en sak på dagsorden gjennom å fremme et forslag i kommunestyret eller i et annet folkevalgt organ. Det kan de gjøre på ulike måter, og du kan lese om noen av måtene i avsnittet For folkevalgte. Din jobb er å få en eller flere politikere til å bli så engasjert i saken at de velger å sette den på dagsorden. For å gjøre det trenger de kunnskap om hva Miljøfyrtårn er og gode argumenter for hvorfor akkurat deres kommune skal sertifisere seg. Du finner mye informasjon du kan bruke i avsnittene Gode eksempler og Nyttige lenker. Når du har argumentene klare, er det på tide å kontakte politikerne – enten enkeltvis eller via partier. Du kan for eksempel be om et eget møte – eller om å få komme på et partis gruppemøte. Det kan kanskje være et tips å starte med politikere og partier du vet har engasjert seg i miljøsaken tidligere. I møte med politikerne er din jobb å overbevise dem om at det er både viktig og riktig å ta opp saken politisk. Du kan støtte dem ved å sørge for at de har nok informasjon og gode argumenter. I tillegg kan du bruke media, eksempelvis ved å skrive et leserinnlegg, til å gjøre saken kjent.

Gjennom et innbyggerforslag

Et innbyggerforslag plikter kommunestyret til å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens virksomhet, dersom minst 2 % av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen, står bak forslaget. Kommunestyret må ta stilling til forslaget innen 6 måneder etter det er fremmet. Rettigheten er forankret i Kommuneloven, og nettportalen www.minsak.no gjør det mulig å både foreslå saker og samle inn underskrifter. Samtidig som man jobber med å fremme et innbyggerforslag, er det lurt å jobbe opp mot politikerne for å samle støtte når saken kommer til behandling.

Mange kommuner har også systemer for åpen spørretime, der du som innbygger kan melde inn et spørsmål på forhånd, som du så stiller til ordføreren ved oppstart av kommunestyremøtet. Også det kan være en måte å sette en sak på agendaen.

For folkevalgte

Du som kommunestyremedlem har mulighet til å fremme forslag som omhandler kommunens virksomhet. Det finnes en rekke ulike måter å sette miljøfyrtårnsertifisering på den politiske agendaen.

I en eksisterende sak

På kommunestyrets årshjul står det ofte saker og planer der miljøsertifisering kan være et relevant tema. Eksempelvis behandlingen av en miljø- og klimaplan, revidering av kommunens innkjøpsreglement eller i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. I tilfeller der sertifisering kan ha direkte relevans for saken, er det mulig å fremme et forslag direkte. Det er likevel alltid klokt å jobbe med å skaffe flertall for forslaget i forkant av møtet.

Sette saken på agendaen

Som folkevalgt har du ulike måter å sette en ny sak på agendaen. Du kan for eksempel ta opp spørsmålet om sertifisering i formannskapet eller et annet utvalg du sitter i, gjerne under en eventueltpost. Tar du opp saken i forbindelse med en annen sak på agendaen, slik vi beskrev i forrige avsnitt, så er det ikke sikkert kommunestyret eller utvalget ønsker å realitetsbehandle den der og da. Da kan det være en god idé å be om at forslaget behandles som et oversendelsesforslag, slik at det senere kommer på agendaen som egen sak. En grundig utredning og prosess kan også øke muligheten for å få flertall for saken.

Fremme en interpellasjon

En interpellasjon er en forespørsel til lederen av et folkevalgt organ. I kommunestyret er det ordføreren som besvarer interpellasjonen, og det er normalt åpning for en kortere debatt. Hver kommune har sine regler for tidsfrister og behandling av interpellasjoner. Du trenger ikke fremme et forslag i forbindelse med interpellasjonen, men dersom du gjør det, så kan ordfører eller 1/3 av kommunestyret avgjør om forslaget skal realitetsbehandles, siden det ikke står på møtets agenda. Det kan derfor ofte være klokt å formulere forslaget som et oversendelsesforslag, slik det er beskrevet i avsnittet over. Mange folkevalgte har allerede fremmet en interpellasjon om Miljøfyrtårn, og det er mange gode tips å hente.

Når du skal fremme et forslag om vedtak er det viktig at det er forpliktende og med tydelige tidsfrister. Det gjør det enklere å følge opp at vedtaket faktisk gjennomføres innen rimelig tid.

Se forslag til interpellasjonstekst og fremming av forslag

Har ikke kommunen din Miljøfyrtårn-lisens?

Før private eller offentlige virksomheter kan sertifiseres, må kommunen gå til anskaffelse av en lisens. Det forplikter de til å legge til rette for Miljøfyrtårn-sertifisering og oppfølging i sin kommune. En slik linsens gjør at kommunen får sertifiseringsmyndighet, både overfor offentlige og private virksomheter. Kommunen kan benytte godkjente sertifisører fra egen organisasjon eller fra andre virksomheter. I dag har over 300 kommuner lisens. Er ikke din kommune på denne listen, så kan det fremmes forslag i kommunestyret om å gå til anskaffelse av en slik lisens.

Se forslag til formulering.