Økt turisme i Norge har ført til økte eksportinntekter
SSBs satellittregnskap for turisme viser at samlet turistkonsum1 i Norge var 193,9 mrd. kroner hvorav 29,7 prosent var utlendingers konsum. Samlet turistkonsum utgjør per 2019 dermed 6,3 prosent av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi.
De ti siste årene har turistkonsumet økt fra 119,6 milliarder kroner til 193,9 milliarder. Veksten på 62 prosent tilsvarer 74,3 milliarder kroner. Av økningen i perioden, bidrar utenlandske turister med 39 prosent av tilveksten. Det er et høyt tall tatt i betraktning at det er langt færre utenlandske turister i Norge enn norske.
Figur 2 Turistkonsum i 2019, totalt og fordelt på nasjonalitet og formål
Utlendingers bidrag inn representerer 31 prosent av totalkonsumet, som er en ny rekord. Sammenlignet med 2009 har utlendingers konsum økt med 94 prosent. Fra 30,5 milliarder kroner til 59,4 milliarder kroner i 2019. Det betyr at utlendingers andel av konsumet har gått fra 26 prosent til 31 prosent. Det er et høyt tall tatt i betraktning at det er langt færre utenlandske turister i Norge enn nordmenn.
Av totalkonsumet på 193 milliarder kroner, går 125 milliarder kroner som er en andel på 65 prosent, til kjøp av varer og tjenester som går inn under det som defineres som reiselivets kjernenæringer: overnatting, servering, transport, opplevelser og formidling (reisearrangører). Samtidig går 35 prosent eller 65,3 milliarder til kjøp av varer og tjenester fra andre næringer i Norge.
Tall fra SSB viser at veksten i reiselivsnæringen var 4 prosent i 2019. Til sammenligning økte Norges BNP med 2,3 prosent. Det betyr at reiselivsnæringen hadde en høyere vekst enn det som var gjennomsnittet for fastlandsøkonomien det året. Det samme gjelder tall for 2018.
Reiselivsnæringen er en stor jobbskaper
Reiselivsnæringen i Norge er en stor jobbskaper hvor i overkant av 7 av 100 jobber i reiselivsnæringen2. Sysselsettingen i reiselivsnæringene i 2019 tilsvarte 171 200 årsverk, noe som er en økning på 2 prosent fra året før. Samtidig økte antall årsverk i Fastlands-Norge med 1,8 prosent. Reiselivsnæringen økte sin andel av sysselsettingen i Norge for sjette år på rad.
Sysselsettingsandelen har økt de siste ti årene. Færre deltid, og flere som jobber fulltid. Det betyr at flere får et yrke å leve av. Særlig har dette vært en utvikling nordpå. Menon (2018) har beregnet personskatteinntektene fra reiseliv er større enn fra hele prosessindustrien, som inkluderer kraftkrevende foredling av tre, metall, mineraler og ulik typer kjemisk industri (3,5 milliarder). Inntektsskatten fra reiseliv er nesten tre ganger så høy som skatten fra sjømatnæringen (1,6 milliarder), som også inkluderer oppdrett, fiskeri og industriforedling.
Stort mangfold av bedrifter
Reiselivsnæringen brukes som en samlebetegnelse på bransjer som selger en betydelig andel av sin produksjon til turister eller andre reisende: overnatting, servering, transport, opplevelser og formidling (reisearrangører). Dette er bransjer som i stor grad utfyller og påvirker hverandres virksomhet.
De fem reiselivsbransjene er komplementære i markedet. Med det mener vi at bedrifter fra ulike bransjer tilbyr sine produkter til mennesker på reise og at reiselivsproduktet er gjestenes opplevelse av det samlede tjenestetilbudet. At reiselivsproduktene er komplementære, innebærer at de er gjensidig avhengige av hverandre, noe som skaper behov for koordinering av produkttilbud, kvalitet, kapasitet og åpningstider. Fordi ikke-kommersielle natur- og kulturgoder utgjør en sentral del av kjernen i reiselivsproduktet og kundenes «reason to go», avhenger reiselivsnæringens konkurranseevne også av forhold som er utenfor næringens kontroll.
I 2019 var det registrert 18 203 reiselivsbedrifter i Norge. Dette er noe færre enn i 2018, men dette skyldes nok at mange bedrifter var «koronastengt» på innrapporteringstidspunktet.
| Antall foretak 2019 | Formidling | Kultur og underholdning | Overnattings-virksomhet | Serverings-virksomhet | Transport |
|---|
Tabell 1 Registrerte reiselivsbedrifter i Norge 2019 (Kilde: SSB )
Overnatting leveres i stor grad av kommersielle bedrifter som hoteller, campingplasser, hyttegrender, vandrerhjem og lignende. Hotellene står for to av tre kommersielle overnattinger i Norge. I slutten av 2020 var det 856 hoteller i Norge. Samtidig har hotellkjedene Choice, Scandic, Thon og Residor blitt stadig mer dominerende i overnattings- og konferansemarkedene, særlig i byområdene og tilknytning til de store flyplassene. Utviklingen med større enheter og en mer konsolidert hotellbransje har gjort det enklere å standardisere hotellproduktet og utnytte stordriftsfordeler, samtidig som hotellbransjen har blitt mer differensiert med flere bedrifter i både luksussegmentet, men også lavprissegmentet.
Noen tradisjonsrike hoteller tilbyr opplevelser knyttet til historie, mat og vertskap. Flere nye hotellkonsepter tar også utgangspunkt i at overnattingen skal være en opplevelse i seg selv. Slike overnattingsbedrifter tiltrekker seg ofte et betalingsvillig marked som legger vekt på at alle delene av reisen skal være en opplevelse.
Parallelt har etterspørselen etter unike overnattingsopplevelser økt fra både inn- og utland. Landsskapshoteller, ishoteller, tretopphytter, domer og andre tematiske overnattingssteder har blitt utviklet og har blitt svært godt mottatt i markedet.
Campingnæringen har også hatt en rivende utvikling de siste årene og mange har beveget seg over i retning glamping og resort med aktiviteter og overnatting.
I tillegg kommer ikke-kommersielle overnattinger, som bruk av private hytter og hos venner og familie. Nordmenn elsker å være på hytta og i 2020 var det registrert 437.833 hytter og andre fritidsboliger i Norge. Samtidig har hyttene blitt større og med mer komfort. I 1983 var gjennomsnittlig bruksareal 62,2 m2, i 2019 var det økt til 96,2 m2. Ifølge Prognosesenteret (2021) ble det tinglyst 14.725 fritidsboliger i 2020, en økning på 26 prosent enn i 2019. Gjennomsnittsprisen var i overkant av 2,3 millioner kroner. Verdiene som skapes i dag er i stor grad basert på selve utbyggingen og de godene som følger i umiddelbar nærhet til dette, men også av økt etterspørsel etter varer og tjenester gjennom bruken.
Servering leveres av restauranter, kafeer, gatekjøkken, bakerier med servering, catering i tillegg til utesteder som barer og puber. Serveringsnæringen er svært mangfoldig og består av nesten 8800 bedrifter. Størsteparten er rettet inn mot et lokalt og regionalt marked. Dette viser hvor viktig reiselivet er for lokalsamfunnene. I tillegg er det de siste årene har det blitt utviklet flere serveringssteder med konsepter og mattilbud som i seg selv har blitt «reason to go».
Transport innenfor reiseliv omfatter frakt av passasjerer med tog, bane, båt, buss, bil eller fly. De store aktørene her er Vy, SVJ, GoAhead, Fjord1, Hurtigruten, SAS, Norwegian og Widerøe. Transportbedriftenes produkter avgjør i stor grad hvor tilgjengelige andre reiselivsprodukter er. De spiller dermed en nøkkelrolle for næringens samlede konkurransekraft. Transportbedriftene er ofte lokalisert et annet sted enn der kundene er, i motsetning til bedriftene innenfor opplevelser, overnatting og servering. Sammenlignet med resten av reiselivet er transportbedriftene få med 1548 bedrifter. De er imidlertid kapitalintensive og blant de største i næringen.
Cruisetrafikken skiller seg fra den landbaserte reiselivstrafikken ved at gjestene kommer sjøveien og i liten/mindre grad benytter seg av landbasert overnatting. Utover dette benytter cruise seg av mange av de samme tilbudene som øvrige turister. Cruisenæringen er blitt en større del av norsk reiseliv siden årtusenskiftet og involverer et stort spekter av aktører fra ulike deler av norsk næringsliv som lostjenester, havner, skips- og utfluktsagenter, destinasjonsselskaper, opplevelsesbedrifter, aktivitetsbedrifter, kulturbedrifter og ikke minst annen næring som transport, handel, overnatting og guidetjenester I dag ligger Norge sin andel av internasjonal cruiseturisme på rundt tre prosent og den kryper stadig oppover. Cruise til Norge utgjør ca. 3% av det internasjonale cruisemarkedet, mens Norges andel av verdens turisme for øvrig ligger på 0,4 prosent3. Dette gjør at Norges internasjonale markedsandel på cruise er betydelig høyere enn for andre former av turisme. Allikevel står cruise for en liten del av all ferietrafikk til Norge. I 2019 var det 944 994 cruisepassasjerer, noe som er en økning på 11 prosent fra 2018. Ifølge Cruise Norway (2020) var det 2262 cruiseanløp i norske havner. Teller man samme gjest i alle havner utgjør cruisepassasjerene 3,7 millioner dagsbesøkende til norske havner.4
Opplevelser tilbys av aktører som fornøyelses- og temaparker, guider i natur og by, ulike museer, historiske bygninger og severdigheter, botaniske og zoologiske hager, festivaler, taubaner og skiheisanlegg. Det er registrert 2786 bedrifter innen kategorien og antallet er stadig økende.
Formidling leveres av aktører som reisebyråer, turistkontorer, reisearrangørvirksomhet og reiseledere. Hovedtyngden av formidlingstjenestene er rettet mot nordmenns ferier i utlandet, men det er også blitt bygd opp en vital incomingbransje i Norge. Det er registrert 2246 formidlingsbedrifter i Norge, de fleste er små bedrifter med under 10 ansatte.
Fordeling av konsum på ulike bransjer
Konsumet på 193,9 mrd i 2019 fordeles slik på ulike bransjer.
Figur 5: Fordeling av reiselivskonsum basert på ulike bransjer. Kilde: SSB
Grafen under viser hvordan konsumet fordeler seg mellom norske- og utenlandske turister.
Figur 6: Fordeling av reiselivskonsum på norske og utenlandske turister og forretningsreisende. Kilde: SSB
Bedriftene skaper store verdier og ringvirkninger
Reiselivsnæringens størrelse kan måles i verdiskaping. Dette begrepet blir ofte benyttet om forskjellige fenomener, men har imidlertid en presis og entydig betydning. Verdiskaping beregnes ganske enkelt som bedriftens omsetning fratrukket kjøpte varer og tjenester. Det betyr samtidig at bedriftens verdiskaping tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA).
Figur 7: Verdiskaping i norsk reiseliv 2016-2019. Asplan Viak/Visit Norway Innsikt
Tallene viser at total verdiskapning for 2019 er på 89 milliarder kroner. Det er en tilbakegang på tre prosent fra 2018, noe som tilsvarer 2,6 milliarder kroner. Årsaken er betydelig underrapportering. Det er 18 203 foretak som har rapportert inn regnskapstall for 2019. Det er 1 300 færre enn i 2018, og representerer en nedgang på nesten syv prosent. Nedgangen skyldes sannsynligvis pandemien. Underrapporteringen er størst innen serveringsforetak, men får også konsekvenser for de andre av reiselivets bransjer.
Transport og servering er de to største reiselivsbransjene målt i verdiskaping. Veksten er imidlertid høyest i opplevelsesbransjen, som har mangedoblet sin verdiskaping det siste tiåret.
Det er også en økning i verdiskaping innen overnattingsvirksomheter, samt kultur og underholdning. Der det er størst nedgang i verdiskapning er innen servering, men også transport og formidling har hatt en betydelig nedgang
Figuren nedenfor viser reiselivet verdiskaping fordelt på fylker.
Figur 8: Verdiskaping fordelt på fylker. Asplan Viak/Visit Norway Innsikt
Reiselivsnæringen tilbyr sine tjenester til ulike segmenter, herunder også lokalbefolkningen. Dette gjør at reiselivsnæringen er geografisk spredt og lokalisert i stort sett alle kommuner i Norge.
Tabellen viser at Oslo og Viken er fylkene i landet hvor verdiskapingen er høyest. Det er flere grunner til det. For det første er Oslo og Viken fylkene i landet med høyest innbyggertall, noe som bidrar til at lokalmarkedet, både lokalbefolkning og bedriftsmarkedet, er større enn i andre fylker. I tillegg er hovedkontorene til de største reiselivsbedriftene lokalisert i Oslo og Viken.
Reiselivsnæringen er relativt sett viktigere i mindre tettbefolkede områder som i Nord-Norge og deler av Vestland fylke. En del av årsaken kan antas å ha sammenhengen med profileringen av ressursgrunnlaget i form av spektakulære fjell, fjorder og arktisk natur, men vi kan også anta at det reflekterer transportbransjens størrelse i regionen.
Reiselivsnæringen er mangfoldig med mange små bedrifter. Imidlertid er reiselivsnæringen relativt lite produktiv målt per sysselsatt, sammenliknet med andre bransjer. De fleste reiselivsbransjene er over gjennomsnittet arbeidskraftintensive, for eksempel er produktiviteten innen overnattings- og serveringsbransjen omtrent halvparten av hva den er i andre næringer.
Lønnsnivået i reiselivsnæringen er relativt lavt, og arbeidsstyrken kjennetegnes av generelt lavt utdanningsnivå sammenliknet med resten av næringslivet. Fordi kostnaden på arbeidskraft likevel er svært høy i Norge og bedriftene er arbeidskraftintensive har mange reiselivsbedrifter lav lønnsomhet. Reiselivsbedriftene preges også av svak likviditet.
Satellittregnskapet for turisme SSB (per mars 2021) viser at reiselivets totalkonsum var på 193,9 milliarder kroner i 2019. Av disse går 125,8 milliarder kroner, som er en andel på 65 prosent, til kjøp av varer og tjenester innen det som defineres som reiselivsprodukter. Samtidig går 35 prosent eller 68,1 milliarder til kjøp av varer og tjenester fra andre næringer i Norge.
Disse ringvirkningene og det at den er arbeidskraftintensiv gjør reiselivsnæringen til en viktig næring i lokalsamfunnene. Betydningen av en lokal reiselivsnæring må derfor vurderes ut over det rent bedriftsøkonomiske.
Kilder
1 Begrepet turistkonsum brukes her om samlet konsum, dvs om konsum både fra turister og yrkesrelatert trafikk
2 Sysselsatte i reiselivsnæringene som andel av samlet sysselsetting i Fastlands-Norge. Årsverk, heltidsekvivalenter, for lønnstakere og selvstendige. 7,1 Prosent (SSB 2021)
3 (IN/Epinion 201d)
4 Hurtigrutens passasjerer er ikke medregnet her.
Cruise Lines international Association. 2019. Cruise Trends & Industry Outlook. Hentet 20.02.2021.
Cruise Norway. 2020. “Cruisestatistikk 2019”. Hentet 20.01.2021.
Asplan Viak. 2019. Reiselivets verdiskaping i Norge. Innovasjon Norge. Hentet 16.01.2021.
Jakobsen, Erik W. og Dombu, Siri Voll. 2018. Reiselivsnæringens verdi. Menon – rapport nr. 104/2018.
Prognosesenteret. 2021. «Hytteåret 2020 -rekordenes år» Hentet 19.01.2021.
SSB. 2020. «Fakta om hytter og fritidsboliger.» Hentet 18.01.2021.
SSB. 2021. «Satellittregnskap for turisme.» Hentet 5. mars 2021.