Rammevilkår og virkemidler

Lov

Formål

Kommentar

Plan- og bygningsloven

§ 1 Lovens formål: Plan- og bygningsloven bestemmer hvordan landets arealer skal brukes og reguleres. Arealplanlegging er viktig for at arealene skal bli brukt på en effektiv og rasjonell måte. Reglene om behandling av byggesaker skal sikre en forsvarlig utførelse og kontroll med byggearbeider. Loven stiller enkelte materielle krav til byggverk og gir hjemmel til Byggteknisk forskrift som inneholder ytterligere krav.

Loven gjelder alle typer aktiviteter og virksomheter knyttet til fast eiendom. Den gjelder for hele landet og for alle «tiltak». Med «tiltak» mener loven «oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom». Som «tiltak» regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med det som er bestemt om arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.

Iverksetting av «tiltak» kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter og kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Lovens prinsipielle utgangspunkt er at tiltak kan settes i verk dersom ingen forbud i lov, forskrifter, planer eller lignende er til hinder for det.

Loven inneholder en plandel og en byggesaksdel. Plandelen har regler om de ulike planene: Statlige arealplaner, regionale planer, kommuneplaner og reguleringsplaner. Loven gir regler om hvordan disse behandles og hvilke virkninger de har for nåtidig og fremtidig utnyttelse. Byggesaksdelen inneholder regler om hvordan byggesaker skal behandles, om når det foreligger søknadsplikt, om at tiltak skal forestås av et foretak med ansvarsrett, om hvilke krav som stilles til søknaden og kommunens tilsynsplikt med byggearbeider.

Loven inneholder også regler om utbyggeres og tiltakshaveres ansvar, det offentliges ansvar, herunder erstatningsansvar, og offentlige myndigheters kontroll med tiltak og byggearbeider. Lovens bestemmelser er detaljerte og medfører omfattende plikter og ansvar både for dem som vil sette i verk tiltak som omfattes av loven og for dem som på det offentliges vegne kontrollerer og fører tilsyn med at lov og forskrifter følges og planer respekteres.

Plan- og bygningsloven gir et system for flernivåstyring der stat, fylkeskommune og kommune inngår, se lovens kapittel tre24. Den etablerer et hierarki der statlige organer står øverst, men i praksis er det kommunene som treffer det store flertallet av vedtak, slik at de øvrige nivåene må velge om og på hvilken måte de vil gripe inn. Loven skal også ta opp i seg sektorlovene, som for eksempel Naturmangfoldloven, Friluftsloven, Kulturminneloven, Havneloven og så videre.

Plan- og bygningsforvaltningen har altså et sterkt lokalt element.

Naturmangfoldsloven

§1 Lovens formål: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur

Naturmangfoldloven blir ofte beskrevet som en sektorovergripende lov. Dette skyldes at alle offentlige myndigheter skal vurdere naturmangfoldlovens prinsipper for offentlig beslutningstaking ved håndhevelse av deres respektive lover. Dersom et utbyggingstiltak vil komme i konflikt med vernehensyn i et område underlagt vern, må det søkes om dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48. (Stokstad et al side 38 – 39)

Friluftsloven

§ 1 Lovens formål: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

§ 2 omtaler den såkalte Allemannsretten: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Om motorferdsel i utmark gjelder også lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.»

§ 9 åpner for telting på utmark i inntil to døgn, mens § 14 Avgift for adgang til friluftsområde» lyder: «Ferdselsrett etter denne lov er ikke til hinder for at eier eller bruker etter løyve av kommunen kan kreve en rimelig avgift for adgangen til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, men avgiften må ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket. Det kan settes vilkår for slikt løyve.»

Produktloven

§ 1.Lovens formål: a) forebygge at produkter og forbruker-tjenester medfører helseskade, herunder sørge for at forbrukerprodukter og forbrukertjenester er sikre,

b) forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av øko-systemer, forurensning, avfall, støy og lignende,

c) forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter.

Slår fast produsenten/

leverandørens ansvar for å levere trygge og forsvarlige produkter herunder plikten «å gi bruker av forbrukerprodukt og mottaker av en forbrukertjeneste tilstrekkelig og relevant informasjon slik at disse settes i stand til å vurdere sikkerheten ved disse og eventuelt sikre seg mot fare, med mindre dette klart fremgår uten slik informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens og mottakerens behov.»

Kulturminneloven

§1 Lovens formål: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.

Slår fast at alle kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er fredet, det samme gjelder samiske kulturminner fremt til 1917. Slår også fast at det skal fastsettes sikringssoner rundt fredede kulturminner. Om ikke annet er fastsatt gjelder sikringssonen fem meter fra kulturminnets ytterkant

Havne- og farvannsloven

§ 1: Lovens formål: Loven skal fremme sjøtransport som transportform og legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann, samtidig som det skal tas hensyn til et konkurransedyktig næringsliv. Loven skal ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser.

Myndighetsutøvelse etter havne- og farvannsloven knytter seg først og fremst til regulering av bruk av farvann og bruk av havner, men også innkreving av gebyr og avgifter, drive tilsyn, foreta innkreving og følge opp med sanksjoner inngår i myndighetsutøvelsen. § 14 presiserer at kommunen er tillatelsesmyndighet for tiltak kommunens sjøområde, mens departementet er tillatelsesmyndighet for tiltak som skal settes i verk i farvannet for øvrig.  § 27 omtaler Mottaksplikten: «Eiere og operatører av havner og havneterminaler har plikt til å motta fartøy. Plikten gjelder så langt kapasiteten i havnen tilsier det, og så lenge fartøyet ikke er til urimelig fortrengsel for eierens egen bruk av havnen eller andre som er sikret rett til å bruke havnen. Plikten gjelder ikke dersom mottak av fartøyet kan innebære en risiko for miljøet eller for sikkerheten. Plikten til å motta fartøy etter første ledd gjelder ikke for private havner som ikke tilbyr anløp og tjenester til andre enn eierne av havnen. Departementet kan fatte enkeltvedtak og gi forskrift med nærmere regler om mottak av fartøy i havn etter første ledd.»

Motorferdselsloven

§ 1 Lovens formål: Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen

Motorferdselloven § 3 slår fast at motorisert ferdsel i utmark er forbudt. Dette gjør at for eksempel heliskiing er forbudt i Norge

Klimaloven

§ 1 Lovens formål: Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslipps-samfunn i Norge i 2050. Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet. Loven skal ikke være til hinder for at klimamål fastsatt i eller i medhold av denne lov kan gjennomføres felles med EU.

Utover å lovfeste Norges klimamål i § 2 og § 3, sier ikke loven noe om hvordan målene skal nås. Omstillingen til lavutslippssamfunnet skal med andre ord skje gjennom politiske vedtak og gjennom håndhevelse av annen lovgivning.

Forurensningsloven

§1 Lovens formål: Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.

§7 i loven setter prinsippet om at forurenser skal betale

Miljøinformasjonsloven

§1: Lovens formål: Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.

Vegloven

§1 Lovens formål: Formålet med denne lova er å tryggje planlegging, bygging, vedlikehald og drift av offentlege og private vegar, slik at trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og samfunnet til ei kvar tid kan vere tente med. Det er ei overordna målsetting for vegstyremaktene å skape størst mogleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser elles.

.

I en presisering til §1 står det:

Til veg blir òg rekna opplagsplass, parkeringsplass, haldeplass, bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate