For at reiselivet skal kunne møte de utfordringer og muligheter i tiden fremover er det avgjørende å inneha kunnskap og riktig kompetanse til riktig tid. Reiselivsnæringen er en arbeidsintensiv næring og mangler idag både faglært og ufaglært arbeidskraft. Samtidig er behovet for mer forskning for og ikke på reiselivsnæringen stort. For å kunne sikre en bærekraftig utvikling av næringen er det avgjørende at forskning og utdanningsinstitusjoner jobber tett sammen med næringsaktørene slik at reiselivsnæringen er sikret gode beslutningsgrunnlag og kompetent arbeidskraft i årene som kommer.
Norge er et av landene i verden med høyest sysselsettingsgrad og et høyt produktivitetsnivå per innbygger. Norske arbeidstakere har gode grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og bruk av IKT sammenliknet med arbeidstakere i mange andre OECD-land. Norske arbeidstakere deltar også mye i kompetanseutvikling sammenliknet med arbeidstakere i andre land. Ifølge produktivitetskommisjonen er imidlertid Norge i ferd med å miste forspranget til land som har satset mye på utdanning og livslang læring de siste årene1.
Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere landets utslipp med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 i forhold til 1990. Norge har også lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 20502. Dette medfører at alle deler av næringslivet må tilføres grønn kompetanse. Norsk reiseliv er en viktig sektor i denne sammenheng til tross for at sektoren ikke er nevnt i rapporten Grønn konkurransekraft3 fra regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft fra 2016.
Som følge av digitalisering er det særlig manuelle arbeidsoppgaver som blir erstattet av teknologiske løsninger. På lengre sikt er det ventet at også mer avanserte arbeidsoppgaver vil bli erstattet av ny teknologi. I rapporten “Fremtidig kompetansebehov III”4 der man ser på hvilke yrkesgrupper som står i fare for å bli automatisert er reiseliv en av de næringen som man regner med vil oppleve stor grad av dette i fremtiden.
Omstillingene i arbeidslivet som følge av klimakrav, digitalisering og FNs bærekraftsmål spesielt berører alle sektorer og yrker.
Reiselivsnæringen karakteriseres av et generelt lavt utdanningsnivå sammenlignet med resten av næringslivet. Det er likevel store forskjeller blant de ulike bransjene i næringen. Opplevelses- og formidlingsbransjene har en langt større andel høyere utdannede enn resten av næringen5.
Regjeringen har, i samarbeid med partene i arbeidslivet, ansvar for å utvikle kompetansepolitikken og sikre en helhet som bidrar til at den enkelte virksomhet får dekket sine kompetansebehov. Regjeringen har ansvar for å gjennomføre politikken på de ulike områdene innenfor kompetansepolitikken, og sikre samordning på tvers av politikkområder og forvaltningsnivåer6
Gjennom å styrke innovasjon i næringslivet har regjeringen en ambisjon om at Norge skal bli blant de mest konkurransekraftige landene i Europa. I “Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024”7 er et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv ett av seks prioriterte områder. Med langtidsplanen legges grunnlaget for et mer kunnskapsintensivt næringsliv med stor evne til omstilling og verdiskaping.
Rett kompetanse er avgjørende for å nå klimamål, henge med på digitaliseringen og øke verdiskapingen i næringen. Rett kompetanse er også avgjørende for å få til en utvikling som er i tråd med bærekraftsmålene. Styrket håndteringsevne er lagt som et strategisk grep i Nasjonal Reiselivsstrategi, og krever bedre kunnskap og kompetanse innen områder som tåleevneanalyser, destinasjonsledelse, besøksforvaltning og markedsinnsikt.8
Utdanningstilbud, kompetansehevingstilbud, klynger og nettverk må svare på kompetansebehovet i næringen. Riktig kompetanse til riktig tid er avgjørende for hvilke produkter som skal utvikles til riktig pris, på riktig måte og til riktige gjester hvis man skal kunne nå målet om økt verdiskaping, bærekraft og helårsarbeidsplasser. For å sikre dette må samspillet mellom utdanningsinstitusjonene, forskningsmiljøene og reiselivsnæringen fungere bedre i fremtiden.
Forskning for reiselivsnæringen er viktig for å sikre kunnskap til omstilling, samhandling og utvikling. Mange av de ønskede forskningsprosjekter når ikke opp når det gjelder å få tildelt midler fra Forskningsrådet. Det er derfor et ønske om et eget langsiktig forskningsprogram for reiseliv. Reiseliv kan imidlertid i større grad nyttiggjøre seg forskning fra andre bransjer for eksempel transport, energieffektivisering av bygg, klima og miljøforskning og IKT-forskning.
Rekruttering til reiselivsbransjen er en utfordring, lav status, lav lønn, ukurant arbeidstid og uklare karrieremuligheter gjør at rekrutteringen er krevende. Behovet for faglært arbeidskraft er stort, og det er en utfordring å få arbeidstakere til å bli lenge i bransjen.
Reiselivsnæringen har et uforløst potensial gjennom samarbeid og læring fra andre bransjer. Traveltech, kultur, kreativ næring og landbruk er bransjer som er sterkt knyttet til reiselivsnæringen og som både kan løse utfordringer rundt digitalisering, bærekraft og å gi bedre produkter og åpne nye markedsmuligheter.
Kunnskapen om reiselivsbransjen oppfattes som svært varierende i det offentlige, noe som skaper utfordringer for reiselivsnæringen når de er i kontakt med virkemiddelapparatet, kommuner, fylkeskommuner og sentrale myndigheter. Tilsvarende er det varierende kunnskap fra reiselivets side om hvordan offentlig forvaltning, virkemiddelapparat og kommunale planleggingsprosesser etc. fungerer.
