Kontaktperson:
En ny og forenklet standard for merkeordningen bærekraftig reisemål har blitt godkjent av det internasjonale godkjenningsorganet GSTC. Standarden tilfredsstiller globale krav og er tilpasset dagens miljø og klimautfordringer.
Merkeordningen dekker i dag 50 norske reisemål og en tredjedel av landets kommuner. Nå er standarden forenklet for å gjøre jobben med bærekraftig reiselivsutvikling så strukturert og fokusert som mulig.
- Å oppnå GSTC-godkjenning av den nye, reviderte standard 3.0 er en stor anerkjennelse. Det ligger enormt mye arbeid bak revisjonen med innhenting av erfaringer og innspill og en tilpasning til dagens krav til miljø, klima og sosiale og økonomiske forhold. Det har også vært mye arbeid med å tilrettelegge standarden til norsk lov og forvaltning på områder som dyrevelferd og naturforvaltning, forteller Ingunn Sørnes, spesialrådgiver for bærekraftig reiseliv i Innovasjon Norge.
Global tilpasning
Den nye standarden ble godkjent av det internasjonale godkjenningsorganet GSTC (Global Sustainable Tourism Council) 8. mars i år og fungerer som en konkret arbeidsliste for reisemålenes bærekraftarbeid samtidig som reisemålene måler og overvåker konkrete indikatorer over tid.
Standarden er basert på et bredt faglig grunnlag blant annet gjennom UNWTO FNs organisasjon for turisme), videreutviklet gjennom vurdering og analyse, og implementert i tett samhandling med destinasjoner, lokale offentlige aktører og myndigheter.
Kriteriene og indikatorer er koblet mot FNs bærekraftmål, til en standard som nå brukes i svært mange norske kommuner: United for Smart Sustainable Cities (U4SSC), aktuelle bærekraftindikatorer fra European Travel Commission, Norges miljømål og øvrig arbeid i Bærekraftløftet rettet mot kommuner og fylkeskommuner.
Rauma ble tildelt merket for bærekraftig reisemål i 2021.
Foto: Leif Johnny Olestad / Visit Norway
Større fokus på klima
Reiselivet er viktig for sysselsetting og verdiskaping og bidrar til kulturforståelse og integrering. Men reiselivet har også negative konsekvenser, som slitasje på natur og lokalsamfunn og høye klimautslipp. For å følge endringer som skjer i omverdenen, må standarden revideres hvert fjerde år.
Merkeordningen fikk sin Standard 2.0 første gang internasjonalt godkjent i 2018, og siden den gang har god besøksforvaltning, klimatilpasning og reduksjon av klimautslipp fått stadig økende betydning. Dessuten har Innovasjon Norge hele veien jobbet med å utvikle nye digitale verktøy til reisemålene, som for eksempel en utslippskalkulator som gjør det mulig å måle klimautslipp på en helt ny måte.
- Reiselivets klimautslipp er komplekse og inngår gjerne i samlede utslipp som gjelder for landet, for et sted – eller for deler av sektorer. Utslippet knyttet til besøksnæringen er utfordrende å skille ut fra utslipp knyttet til innbyggere. Med god hjelp fra NILU (Norwegian Institute for Air Research) har vi nå en metode for å skille ut og måle utslipp knyttet til transport av gjester, sier Sørnes.
Økt kompetanse og samarbeid
For å få tildelt Merket for bærekraftig reisemål må standarden for bærekraftig reisemål besvares gjennom målinger, analyser, tiltak og et involverende arbeid på reisemålet. Dette leveres i en egen portal, og besvarelsen blir kontrollert og scoret av en uavhengig kontrollør. Reisemålene må levere på nytt (remerkes) og vise forbedring på indikatorene hvert tredje år for å beholde status som bærekraftig reisemål. Å kvalifisere for merket betyr ikke at reisemålet nå ER bærekraftig, men merket forplikter reisemålet til å fortsette å prioritere bærekraftige og innovative løsninger i reiselivet innenfor destinasjonsselskapets ordinære virksomhet.
– Over flere år viser nå erfaringene tydelig at merkearbeidet løfter både dialog og kompetanse, og ikke minst samarbeid om reiselivsutvikling og bærekraft. Særskilt melder reisemålene at den er viktig i å støtte samhandlingen mellom destinasjonsselskap, kommune og lokalsamfunn, avslutter Sørnes.
Les mer om Merkeordningen for bærekraftig reisemål
Les mer om Nye tema og globale krav for bærekraftig reiseliv