Det forteller prosjektleder Laila Steine, daglig leder i Suldal Vekst. Selskapet har rollen som reiselivets destinasjonsledelse, og har vært prosjekteier – og ledet prosessen med å få Suldal godkjent gjennom Merkeordningen bærekraftige reisemål.
- Dette er fantastisk! En bekreftelse på at vi er på rett veg. Merket kjennes riktig ut og også på en måte kjent for Suldal. Det oppmuntrer, inspirerer, og betyr en tydelig retning på reisemålsutviklingen vår og for alle de flotte bedriftene våre og alle som eier, leder og jobber i dem. Merket sender viktige budskap til både oss som bor og jobber her og ikke minst til de som besøker oss. Og så forplikter det! Konstaterer en glad prosjektleder.
Laila Steine. Foto: Suldal Vekst
Merket er nå tildelt destinasjonen for de neste tre årene. Etter det må Suldal resertfiseres, dersom de ønsker å fortsatt beholde merket og de forpliktelsene det innebærer. Sertifiseringsordningen eies av Innovasjon Norge, og kravene man jobber etter er internasjonalt godkjent gjennom Global Sustainable Tourism Council, en global organisasjon som godkjenner standarder og sertifiseringsorgan i reiselivet.
- Vi gratulerer Suldal med vel gjennomført prosess og et høyst fortjent merke som bærekraftig reisemål. De har gjort en svært grundig jobb og bestått kravene med glans. Vi ønsker lykke til med den videre utviklingen av reisemålet – og oppfølgingen av grunnlaget som merket nå har gitt, sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm i Innovasjon Norge.
God forankring
Med seg for å drive fram prosessen har Suldal Vekst hatt reiselivsnæringen, Suldal Næringsforening og Suldal kommune.
- Prosessen har tatt noe lenger tid enn vi tenkte, men vi har fått gjort en god jobb med blant annet forankring og analysearbeid, forteller Laila Steine. - Det er gjort en rekke analyser og undersøkelser i prosjektfasen. Mange har bidratt for at vi skal få kunnskap om hvem gjestene er, hvor de kommer fra og hvorfor de er her og ikke minst kunnskap om hvordan opplever å være på besøk her. Det har mye å si for hvordan vi kommuniserer arbeidet vårt, og for videre produkt- og markedstenkning for næringen. Gjestefortellingene våre gjør fokuset på kundeverdi og opplevd kvalitet tydeligere. Fakta og tall om hva næringen betyr både økonomisk og for omdømmet til Suldal danner gode grunnlag for videre arbeid, sier hun.
Lang historie som reiselivskommune
Ryfylkekommunen har en lang reiselivshistorie. Faktisk gikk den aller første organiserte pakkereisen fra England til Norge gjennom Suldal - organisert og pakket av Thomas Cook. Da, som nå, var opplevelser knyttet til natur, kultur, historie og menneskene det viktigste innholdet i reiselivsproduktet.
Det er flere kjente turmål i kommunen, og mange av Rogalands høyeste fjelltopper finnes her. Sti- og vandrenettet er godt utbygd, både sommer som vinter – og en av de norske Nasjonale Turistvegene går gjennom kommunen. Suldal er den største kraftkommunen i Norge og står for rundt åtte prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge. Utbyggingene medførte inngrep i naturen på 60- og 70-tallet, men har også gitt inntekter til kommunen. Nord-Europas største vannkraftutbygging ble gjort her og damanlegget Blåsjø er tilgjengelig for besøk og aktiviteter i sommerhalvåret, med stor ingeniørkunst høyt til fjells. Kraftarkitekturen i kommunen er gjenstand for mange besøk året gjennom, og sammen med de nyere arkitektoniske verkene etablert av Nasjonale Turistveger, opplever kommunen betydelig interesse fra arkitekturinteresserte fra hele verden.
- Bærekraft og framtid har vært sentralt i planer og strategier for hele Suldals-samfunnet – også for reisemålsutviklingen. Å ta vare på naturen, kulturen og de verdiene som er i bygdene våre og vise dette fram til gjestene våre, er en grunnholdning som har stått fast i generasjoner, og perspektivet er langsiktig, forteller Steine.
Laksefiske i Suldal. Foto: Lise Bjelland - VisitSuldal
Hvorfor Merkeordningen bærekraftige reisemål?
- Det startet med innspill fra næringen selv som var nysgjerrige på dette etter å ha hørt om andre reiselivsdestinasjoner som var i gang. Samtidig så vi at gjestene våre i økende grad ble opptatt av det som var nært, ekte og autentisk. De ville i større grad være mer aktive og ikke bare se på alt det fine, men komme tettere på både naturen, lokale mattradisjoner, menneskene og verdiene som ligger til grunn i samfunnet. Gjestene ble flere, og de kom også fra andre steder langt borte fra - og fra andre kulturer enn det vi hadde sett tidligere. De har også blitt værende lenger enn tidligere. Fra vår side var det et ønske om verktøy og prosesser for å finne en strategisk tilnærming til en god reisemålsutvikling for Suldal, sier prosjektlederen.
Valget om å forsøke å jobbe fram mot dette merket var tuftet på at reiselivet gjerne har et særskilt ansvar og også motivasjon for at naturen fremdeles er verdt å vise fram i fremtiden. Slik at den er like spektakulær og levedyktig når det er framtidige generasjoner sin tur til å oppleve, bruke og nyte den.
- Derfor ønsket vi rett og slett å jobbe mer målrettet, mer strategisk og smartere med reisemålsutviklingen vår: Ta vare på natur, samfunn, landskap og våre sosiale verdier som grunnlag for å styrke næringa og destinasjonen sin konkurranse- og attraksjonskraft. Reiselivsnæringa gir store ringvirkninger i kommunen og området vårt, og vi ønsket et tydeligere strategisk fokus på bærekraft – ikke bare for reiselivsnæringa, men også for hele næringslivet og regionen rundt. Vi kom i samarbeid med næringen og kommunen fram til at vi gjerne ville jobbe etter de 10 viktige prinsippene som Innovasjon Norge legger til grunn for merket, forteller hun.
Hva skjer videre?
Laila Steine mener merkeordningen har gitt et strategisk kompass for videre utvikling, både for selskapet Suldal Vekst, kommunen og næringen.
- Det vil være viktig framover å etablere og ytterligere forankre både kortsiktige og langsiktige planer for en bærekraftig reisemålsutvikling, i henhold til de gjeldende prinsippene for merkeordningen. Fortsette arbeidet med strukturer, rammeverk og forbedringsarbeid. Utvikle opplevelser og kjernefortellinger sammen med næringen, aktuelle aktører OG gjestene. Vi ser også at det er behov for å få på plass relevante opplæringsplattformer for å styrke kunnskap, kvalitet og lønnsomhet framover. Gjerne i samarbeid med andre utviklingsmiljøer og aktører.
Hun peker på at det er et stort potensial for å styrke verdiskapingen lokalt og regionalt, slik at gjestene blir lenger når de først er kommet og ikke minst at de kommer igjen.
- Jeg er også helt sikker på at samarbeid er den aller viktigste suksessfaktoren og helt avgjørende for å lykkes på sikt. Vi må være tett på hverandre!