I et normalår ville verdiskapingen for norsk reiseliv sannsynligvis endt på om lag 102 milliarder kroner. Scenariene viser nå at verdiskapingen for reiselivsnæringen i verste fall ikke blir mer enn 38 milliarder kroner.
Med en ny beregningsmodell kan vi nå si noe om hva ulike scenarier vil føre til av tap for verdiskapingen i norsk reiseliv inneværende år. Beregningsmodellen er utviklet av Asplan Viak, på oppdrag fra Innovasjon Norge.
Modellen viser reiselivets størrelse ned på hver landsdel fordelt på transport og formidling, overnattingsvirksomhet, serveringsvirksomhet og kultur og underholdning. I tillegg til oppsummerende nasjonale tall.
Tre scenarier
Det har vært god vekst i norsk reiseliv de seneste årene og veksten var forventet å fortsette inn i 2020. Beregninger viser at verdiskapingen for 2020 ville vært på rundt 102 milliarder kroner.
Med utgangspunkt i samme analyser er det beregnet tre scenarier. Disse kan gi oss en pekepinn på hvordan 2020 vil ende totalt sett.
Et tar utgangspunkt i hva som er mest sannsynlig, et annet er mer pessimistisk og et tredje er optimistisk. I alle tre er det tatt hensyn til en rekke drivere som varighet av epidemien, varighet av tiltakene som myndighetene iverksetter, eventuelle endrede vaner etter at restriksjonene oppheves med mer.
Med basis-scenario vil verdiskapingen for 2020, koronaepidemiens konsekvenser tatt i betraktning, ende på 50,3 milliarder kroner. Den pessimistiske modellen gir kun 37,8 milliarder kroner i verdiskaping og den optimistiske har et resultat på 64,9 milliarder kroner.
Ergo er beste utfall fortsatt 37,1 milliarder kroner mindre enn hva som ville vært sannsynlig resultat for norsk reiselivsnæring i et normalår.
Tabellen under viser beregninger gjort for tre ulike scenarier;
- Opprinnelig forventet verdiskaping i 2020 UTEN koronaeffekter,
- Forventet verdiskaping 2020 MED koronaeffekter beregnet MED TALL FRA UKE 14 2020
- Forventet verdiskaping 2020 MED koronaeffekter - PESSIMISTISK beregning
Dette er verdiskaping
Definisjon av verdiskaping som er lagt til grunn i alle disse beregningene, er regnskapsmessig sum av lønnskostnader og driftsresultat. Innen reiselivsnæringene bidrar i normale år lønnskostnader med vel 90 prosent av verdiskapingen mens driftsresultat bidrar med noe under 10 prosent.
Reiselivsnærings størrelse kan måles på ulike måter. En måte er verdiskaping. Dette begrepet blir ofte benyttet om forskjellige fenomener, men det har en presis og entydig betydning. Verdiskaping beregnes ganske enkelt som bedriftens omsetning fratrukket kjøpte varer og tjenester.
Det betyr samtidig at bedriftens verdiskaping tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA er forkortelsen for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization).
Reiselivsnæringens verdiskaping er dermed summen av lønnskostnader og EBITDA i alle bedriftene, men måler ikke reiselivets betydning for norsk økonomi – den finner man i SSBs satelittregnskap for turisme.