Kartlegging

Vær kreativ i bruk av metoder for å samle inn informasjon og bruk gjerne et bredt spekter av kilder og metoder. Opplev stedet/produktet selv, observer andre, snakk med folk både ustrukturert og i form av strukturerte intervju. Arranger møter, workshop, fokusgrupper og lignende for å borre inn i bestemte problemstillinger. Følg lokalaviser og grupper på sosiale medier der lokalbefolkningen deler informasjon. Delta på arrangementer, bli med hjem og ta del i dagliglivet om mulig. Ta tak i tråder som dere synes er spennende og følg disse. Lag oppsummeringer etter observasjoner, skriv ut notater/transcript fra intervju, del refleksjoner, samle innlegg fra sosiale medier, ta vare på artikler fra aviser og noter ned smaker, stemninger og opplevelser av energi. Ta bilder.

Ta utgangspunkt i de definerte områdene for kartlegging. Gå igjennom og revider disse basert på avgrensningene dere har gjort i prosjektet. Tilføy områder som er viktig og ta ut områder dere mener er mindre viktige. Avklar hvilke spørsmål dere ønsker å få svar på innenfor de respektive områdene. Har dere noen hyposteser dere ønsker å teste ut allerede innledningsvis? Bruk gjerne kartleggingsspørsmålene. Drøft hvilke kilder til informasjon dere skal starte med og hvilke innsamlingsmetoder som er mest hensiktsmessig. Husk at kategoriene kun er et utgangspunkt, revider disse underveis i kartleggingen og utform nye basert på det som åpenbarer seg underveis. 

Sørg for at dere involverer og er i kontakt med en sammensatt gruppe mennesker når dere kartlegger. Folk med ulik tilknytning, interesser, engasjement og tilhørighet til stedet/produktet. Folk som kan belyse problemstillingen dere jobber med fra ulike perspektiver. De har ofte ulik oppfatning av forhold dere skal kartlegge. Et mangfold av perspektiver vil være til stor hjelp i den videre prosessen. Sørg for at dere får en god blanding av folkelig kompetanse og ekspertkompetanse. Eksperter kan tilføre nødvendig dybdekunnskap om områder som er særlig viktig i prosjektet og bidra til å belyse sammenhenger og historikk som kan være utydelig og vanskelig å få øye på. Blandingsforholdet mellom ekspertkompetanse og erfaringsbasert kompetanse er helt avhengig av problemstillingen dere skal belyse.

Gjennom hele prosessen vil dere helt sikker komme opp med en rekke ideer til nye opplevelser, historier, samarbeidspartnere, produkter og mye annet. Dersom dere ikke sørger for å ta vare på og dokumentere ideene fortløpende, går de raskt i glemmeboken. Ha alltid bruttolisten for hånden og sørg for å skrive ned ideene til senere bruk. De fungerer som en parkeringsplass for gode ideer som dere kan høste av senere i prosessen. Ta med alle former for ideer, både smått og stort. Dersom hele prosjektteamet bruker listen vil dere også kunne få opp nye ideer som bygger på de som allerede ligger der, og dermed blir liten et grunnlag for ideutvikling i seg selv. 

Bruttoliste

Det finnes en rekke gode verktøy for å dokumentere og sortere informasjon som dere kan ta i bruk underveis i kartleggingen. Det er lurt å finne et verktøy som gir mulighet for å tagge innholdet slik at innhold kan knyttes opp til  flere kategorier. Det er også lurt å velge et verktøy som gjør det enkelt å samarbeide om kartleggingen. Under finnes noen forslag

Eksempel på kartlegging ved bruk av Dropmark fra pilotprosjekt på Rjukan

Lenker til noen verktøy som kan brukes i kartlegginge

→ Evernote

→ Onenote

→ Dropmark

Da dere startet prosessen gjorde dere en vurdering av hvilke områder som var viktigst å kartlegge. Nå som dere har samlet inn mye informasjon er det nyttig å se på informasjonen og kategoriene med nye øyne. Da kan det være veldig nyttig å få informasjon ut av de digitale plattformene slik at den kan sorteres fysisk på et bord eller på veggen i et møterom. Det er ofte lettere og mer fleksibelt enn å forholde seg til informasjonen digitalt. Da har dere mulighet til å flytte fritt rundt på de ulike elementene, se på relasjoner mellom ulike råvarer og drøfte om kategoriene dere startet ut med fremdeles er den mest relevante måten å sortere informasjonen i og finne eventuelt nye temaer. Det er også lettere å gjøre seg opp en formening om hva informasjonen samlet sett sier om stedet/temaet. En slik måte å arbeide med informasjonen på gjør det også lettere å ha mange deltakere som kan bidra med ulike perspektiv på hvordan informasjonen kan forstås og sorteres.

Historien bør ikke være for lang, maks to sider. Det kan være svært krevende å oppsummere et vell av informasjon innenfor mange kategorier kun på to sider. Dersom dere ikke allerede har oppsummert funnene innenfor hver kategori i korte setninger som sier noe om funnene, kan dere gå tilbake og gjøre det, det vil være til stor hjelp når dere skal oppsummere her. Da kan det også være nyttig å drøfte hvilke bilder som best illustrerer dette. Hvordan var det historisk og hvordan er det nå, hva har endret seg. Hvilken stemning og energi opplever dere på stedet?

Illustrer dette med bilder/film for å få et inntrykk av stemningen og energien innenfor de respektive kategoriene. Dersom det ikke er mulig å finne passende bilder, bruk bilder fra andre steder/produkter som illustrerer det dere ønsker å få fram. Det er et viktig funn i seg selv dersom det ikke finnes materiale som kan brukes i oppsummeringen.