x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Search
or search all of Norway
vinterkveld_rjukanFLEGER
vinterkveld_rjukanFLEGER

Pilot Rjukan

Introduksjon

Rjukan har vært området for uttesting av metode og tilnærming. Designtenkning og tjenestedesign ligger til grunn for tilnærmingen og konseptutviklingen, men det har vært behov for betydelig nyutvikling underveis i prosjektet for å tilpasse prosessene til formålet. Innovasjon Norge valgte å teste ut prosessene på et avgrenset geografisk sted. Mange destinasjoner og aktører meldte sin interesse. Rjukan ble valgt fordi det er et sted med ubestridt potensiale, Rjukan og Notodden hadde akkurat fått plass på UNESCOs verdensarvliste, flere av de sentrale aktørene på Rjukan hadde et etablert samarbeid og ønske om å delta i pilotprosjektet samt at reiselivsstrategien til Tinn kommune har satt seg en høy ambisjon om å bli «Norges mest spennende helårlige reisemål».

Rjukan Rapport i PDF format

 

Kartleggingen

På Rjukan startet prosessen med en bred og åpen kartlegging. Figuren nedenfor viser hvilke områder det er hentet inn informasjon om.

Rjukan_kartlegging

Det er et vell av spennende historier å ta tak i på Rjukan. Noen åpenbare og lett å gripe. De spesielle omgivelsene og attraksjonene på og rundt Rjukan, slik som Gaustatoppen, Vemork, company town og arkitekturen, Hardangervidda, solspeilet og Krossobanen. Vi har dykket inn i historien – krigshistorien, klassesamfunnet, arbeiderbevegelsen og radikaliseringen, husmødrenes rolle, historien om bygdene rundt Rjukan, kald krig og overvåkning, Norsk Hydros rolle og company town, industrihistorien, historien om til flytting og vekst, nedlegging, utflytting og omstilling. Vi har funnet fram historien om personlighetene slik som Sam Eyde, sabotørene og syndikalistene. Vi har sett på matkulturen, tradisjonene og anledningene. Mytene om Rjukanølet, pølsefesten, rallarsuppa, napoleonskaka, svinekam, jakt, ske og sanking fra naturen og historien om byfjøset som Norsk Hydro anla midt i sentrum for å sikre fersk og god mat til rjukansamfunnet. Vi har gravd i sesongene og sett på hvordan disse påvirker livsstilen og aktivitetene på Rjukan før og nå. Vi har kartlagt arrangementer, aktiviteter og tilbud. Så har vi sett på betydningen av dette, både historisk og i dag. 

 

Kjernefortellinger

Kjernehistoriene om Rjukan trekker ut essensen av funnene i kartleggingen og de nere kjernehistorier for Rjukan. Kjernehistoriene oppsummerer mytene og ideologien som kjennetegner Rjukan og folkene som har bodd, bor og lever der. Kjernehistoriene er forslag til posisjonering til Rjukan som reisemål.

Rjukan_kjernefortellinger_ill

I utviklingen av kjernehistoriene har vi kombinert innsikt fra kartleggingen med innsikt om målgrupper, trender og relevante kulturelle bevegelser. Kjernehistoriene for Rjukan er illustrert i figuren ovenfor. Rjukan er en by som, mot alle odds, har hatt en stor betydning gjentatte ganger i vår moderne historie. Rjukan ble planlagt av samtidens fremste arkitekter og byplanleggere, bygd i løpet av få år slik at Norsk Hydro kunne utnytte kraften fra Rjukanfossen. Den raske utviklingen av rjukansamfunnet gjorde at en svært stor andel av befolkningen var inn yttere. Folk kom til Rjukan fra hele landet og fra utlandet for å ta del i utviklingen og fremskrittet. Rjukan representerte skaperkraft, sosial innovasjon og nytenkning på mange plan. Rjukan handler også om omveltninger, klassekamp, kummerlige forhold og store motsetninger mellom arbeidere og funksjonærer. Like raskt som Rjukan ble bygd, gjorde ny teknologi at arbeidsplasser ble byttet ut og at befolkningen på Rjukan ble kraftig redusert. Rjukan har de senere årene jobbet hardt med å omstille seg, skape ny vekst og optimisme. Det er få andre steder som har like mye erfaring med omstilling og sosiale endringer som Rjukan. En erfaring som er svært relevant i dagens samfunn.

 

Konsepter

Konseptene er operasjonaliseringer av kjernehistoriene i visjonære konsepter som er tydelig forankret og beriket av innsikten fra kartleggingen. Det er situasjoner der kjernehistoriene kommer klart til uttrykk, slik det er vist i figuren. På Rjukan ble det skissert flere alternative erkesituasjoner før de fire som er presentert nedenfor ble valgt. 

I arbeidet med konseptene ble målgruppekunnskap, «konkurrent»- og trendkartlegging brukt direkte for å sørge for at situasjonene vinkles og utformes slik at de er relevante også for turister og besøkende. Slik at de tre er på motiv og holdninger som har gjenklang i markedet. Konseptene er visjoner og målbilder som danner grunnlag for ideutvikling og innovasjon, historiefortelling og bundling av opplevelser og produkter. Konseptene er ment å være retningsgivende for hvordan opplevelser skal utvikles, iscenesettes og formidles/markedsføres. De stiller krav til opplevelsene, historiefortelling og kommunikasjon.
Konseptene skal være relevante for aktørene på Rjukan slik at de har et klart bilde og en tydelig forståelse av hvordan de kan henge seg på og levere opplevelser inn i de respektive konseptene.

 

Minimumsløsninger

Konseptene er visjoner og fortellinger som skal informere, inspirere og stille krav til utvikling
og tilpassing av opplevelser og kommunikasjon. Konseptene skal ikke kommuniseres ut i markedet, men de skal manifestere seg i opplevelser, arrangementer, aktiviteter og fortellinger/artikler rettet mot bestemte målgrupper. Dette kan gjøres ved at eksisterende opplevelser vinkles på nye måter og ved at det utvikles ideer til helt nye opplevelser. Det har kommet opp en rekke ideer til opplevelser i prosessen med konseptene. For å kunne formidle kjernefortellingene og konseptene må det finnes opplevelser på og rundt Rjukan der disse kommer klart til uttrykk, samtidig må det finnes inspirasjonsmaterialet som formidler fortellingene og skaper forventninger til hva turistene kan oppleve på Rjukan. Konseptene er rike visjoner. Det er stor forskjell på hvor mye utvikling som må til for å kunne bli troverdig innenfor de ulike konseptene. Skyggenes dal er sannsynligvis det konseptet som ligger tettest opp til dagens assosiasjoner til Rjukan og som eksisterende aktører leverer godt på allerede. Svært få nordmenn kjenner til at Rjukan er en del av UNESCOs verdensarv (Radio Rjukan, 14.02.17). Mange kjenner til historien om tungtvannsaksjonen og sabotørene og at det er at det går en bane inne i Gaustatoppen. Skyggenes dal har stort potensiale for å bidra til å gjøre Gaustatoppen og Vemork til nasjonale spydspisser i tråd med kommunens reiselivsstrategi. Rjukan er også kjent blant isklatrere som en av de beste destinasjonene for isklatring. Gaustablikk er veletablert som skidestinasjon og mange har oppdaget mulighetene for frikjøring ned fra Gaustatoppen. Dermed er det også potensiale for å bygge videre på dette og samle flere utfordringer under erkesituasjonen Call to Adventure.

 

Kundereise

De første fasene i prosessen har vært ledet av Innovasjon Norge, designbyrået Bleed med Ted Matthews som aktiv støttespiller. En liten prosjektgruppe fra Tinn bestående av Karin Rø (visitRjukan), Halvor Haukaas (Gaustabanen), André Trondsen (Rjukan næringsutvikling) og Runar Lia (Norsk Industriarbeidermuseum) har deltatt aktivt hele veien og bidratt med kunnskap, raffinering og har tatt stadig større eierskap til både innhold og prosess. Eierskapet til prosessen er overført til lokal prosjektledelse og styringsgruppe på Rjukan. De jobber med å sikre en bredere forankring blant lokale aktører på Rjukan og i Tinn. Det er bred enighet blant de som har deltatt i prosjektet, kommuneledelsen, visitRjukan og rådmannens reiselivsutvalg om at de ønsker å videreføre arbeidet fra piloten. De har etablert et forprosjekt for å sikre realiseringen framover. Kundereisen er i dette prosjektet er knyttet til overføring fra designteam til lokalt forprosjekt. 

Rjukan_kundereise_oversikt

 

Iverksettelse

For at Rjukan skal lykkes med å realisere ambisjonen som ligger i konseptene må det følges opp av et kontinuerlig utviklingsarbeid både strategisk og operativt. Konseptene og de tilhørende opplevelsene og kommunikasjonsstrategien må videreutvikles og raffineres på bakgrunn av mål, budsjetter samt ny kunnskap, ny teknologi og nye behov som oppstår underveis i utviklingsprosessen


Rjukan_iverksettelse_plan