Norge har hatt en god utvikling i turisme.
Det har gitt seg utslag i flere gjestedøgn og et positivt bidrag til norsk økonomi. Samlet turistkonsum er beregnet til 186 milliarder kroner i 2018, viser foreløpige tall fra SSB. Økningen på seks prosent fra 2017, tilsvarer ti milliarder kroner. Norske husholdningers turistkonsum økte med seks prosent, og utlendingers konsum med fem prosent. Til sist kommer norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge. Dette representerer 14 prosent av totalkonsumet, og her var veksten tre prosent.
Turismens betydning for Norge øker i takt med resten av norsk økonomi
Det har vært en god vekst i inntekter fra turisme.
Fra 2008 til 2018 har turistkonsumet økt fra 121,6 milliarder kroner til 186,3 milliarder kroner. Veksten på 53 prosent tilsvarer 64,7 milliarder kroner. Av økningen i perioden, bidrar utenlandske turister med 34 prosent av tilveksten.
Det er spesielt at utenlandske turister står for en så stor del av økningen i absolutte tall, siden det er langt færre av dem, enn nordmenn som bidrar inn i regnskapet. Samme tendens finner vi igjen i overnattingsstatistikken til SSB, som viser utvikling i kommersielle gjestedøgn. Her ser vi at utenlandske gjestedøgn representerer 38 prosent av veksten i samme periode.
Utenlandske besøkende bidrar rekordhøyt.
Naturligvis er det nordmenn som bidrar mest inn i turistkonsumet. Det være seg forbruk på ferie- og forretningsreiser her hjemme, eller bruk av reisebyrå- og reisearrangørtjenester. Dette har økt, men utlendingers bidrag inn øker raskere. Utlendingers konsum i Norge representerer 30 prosent av totalkonsumet, som er en ny rekord målt i absolutte tall.
Sammenlignet med 2008 har konsumet økt fra 31 milliarder kroner til 55 milliarder kroner i 2018. Det betyr at utlendingers andel av konsumet har gått fra 26 prosent til 30 prosent.
Flere næringer tjener penger på turisme
Av totalkonsumet på 186 milliarder kroner, går 121 milliarder kroner som er en andel på 65 prosent, til kjøp av varer og tjenester som går inn under det som defineres som reiselivsprodukter. Samtidig går 35 prosent eller 65,3 milliarder til kjøp av varer og tjenester fra andre næringer i Norge. Foreløpige tall fra SSB viser at veksten i reiselivsnæringen var 2,6 prosent i 2018. Til sammenligning økte Norges BNP med 2,2 prosent. Det betyr at reiselivsnæringen hadde en høyere vekst enn det som var gjennomsnittet for fastlandsøkonomien det året.
121 milliarder kroner ble brukt på varer og tjenester som faller inn under det som kalles reiselivsprodukter. Det være seg transport, overnatting, servering, kultur og underholdning. Ulike typer av transporttjenester utgjør 42 prosent av reiselivsproduktet. Deretter følger servering som representerer 30 prosent og overnattingstjenester som representerer 16 prosent. Grafen under viser hvordan konsumet fordeler seg mellom norske- og utenlandske turister.
7 av 100 jobber i reiselivsnæringene.
Det var 168 700 sysselsatte knyttet til reiselivsnæringene i 2018, noe som er en økning på 2,2 prosent fra året før. Samtidig økte antall årsverk i Fastlands-Norge med 1,8 prosent. Det betyr at næringen økte sin andel av sysselsettingen i Norge for sjette år på rad. Andel sysselsatte i reiselivsnæringene er beregnet til 7,1 prosent av all sysselsetting i Norge. Det er flest innen transport og serveringsvirksomhet med en andel på hhv. 31 og 29 prosent. Deretter kommer overnattingsvirksomheter med en andel på 14 prosent.
Det var 168 700 sysselsatte knyttet til reiselivsnæringene i 2018, noe som er en økning på 2,2 prosent fra året før. Samtidig økte antall årsverk i Fastlands-Norge med 1,8 prosent. Det betyr at næringen økte sin andel av sysselsettingen i Norge for sjette år på rad. Andel sysselsatte i reiselivsnæringene er beregnet til 7,1 prosent av all sysselsetting i Norge. Det er flest innen transport og serveringsvirksomhet med en andel på hhv. 31 og 29 prosent. Deretter kommer overnattingsvirksomheter med en andel på 14 prosent.
Les mer om verdiskapingstallene for ditt fylke eller kommune her
Den norske kronen har de siste årene ligget relativt lavt mot både euro, pund, amerikanske dollar, samt dansk og svensk krone.
Det nyter reiselivet godt av, som er en eksportnæring. Et mål for Norges konkurranseevne er konkurransekursindeksen. Øker den, betyr det en svekket krone, noe som gjør Norge mer konkurransedyktig, og vice versa. Jo lavere kronekurs, jo sterkere blir Norges konkurranseevne. Det betyr igjen at utenlandske turister får mer for pengene i Norge, og det er en klar sammenheng. En lav kronekurs fører til flere utenlandske gjestedøgn.
Samlet for året var det 23, 7 millioner kommersielle gjestedøgn, som er en nedgang på 33 prosent. Antall norske går tilbake med 17 prosent, og utenlandske 69 prosent. Hotellene er hardest rammet, med en nedgang på 41 prosent. Deretter kommer hyttegrend og vandrerhjem som har en nedgang på 24 prosent. Overnattinger ved campingplasser ligger kun syv prosent under 2019, og henger sammen med den gode veksten de hadde av norske gjestedøgn gjennom sommersesongen.
Store regionale forskjeller
Vintersesongen startet bra, og gjestedøgnstatstikken for februar 2020 er den siste i rekken av god vekst for norsk reiseliv. Det er store regionale forskjeller. I sommersesongen kom Agder best ut av det, og er det fylke som kommer best ut av det med en nedgang på fem prosent. Det er fylker som tradisjonelt har mange utenlandske feriereisende og er store på forretningsmarkedet, som er hardes rammet. Svalbard har størst prosentvis tilbakegang på 60 prosent. Tilbakegangen tilsvarer 100 000 færre gjestedøgn. Størst tilbakegang har Oslo med 3,3 millioner færre gjestedøgn i 2020. Deretter kommer Vestland og Viken som begge har 2 millioner færre gjestedøgn.
Nok et rekordår for verdensturismen
Det har vært ti år med sammenhengende vekst Tall fra UNWTO viser at det var 1,5 milliarder reiser på tvers av landegrenser i 2019. I tillegg kommer dagsreiser som ikke er inkludert i tallene. Det er en vekst på fire prosent fra 2018 som betyr 1 million flere reiser.
Veksten på fire prosent var lavere enn ventet. Året var preget av usikkerhet rundt Brexit, uro på verdens børser, sosial uro i Hong Kong og handelskrig mellom USA og Kina. Det var også året Thomas Cook og flere lavprisflyselskap i Europa gikk konkurs.
Innreisen til Norge økte med tre prosent i 2019, og siden innreisen til Nord-Europa ikke økte mer enn 1,5 prosent, økte Norges andel av innreisen til regionen. Fra 7,3 prosent i 2018 til 7,4 prosent i 2019. Norges andel av all innreise i verden ligger på 0,4 prosent.
Som turisme regnes alle aktiviteter personer deltar på utenfor sitt ordinære hjemsted – uavhengig av formål. Det betyr at turisme inkluderer alle reiser, både feriereiser og forretningsreiser.
Verdens befolkning reiser stadig mer, og flere finner veien hit
I 2005 var 11 prosent av alle utenlandske kommersielle gjestedøgn fra land utenfor Europa. Nå er andelen 24 prosent. Så ikke bare kommer det flere til Norge, men veksten fra oversjøiske markeder er større enn fra europeiske markeder.
Fra 2005 til 2019 har antall utenlandske gjestedøgn økt med tre millioner. I underkant av 1,8 millioner, som tilsvarer 58 prosent, er fra land utenfor Europa.
Kilde: SSB
Europa mest besøkt
Med over halvparten av alle ankomster er Europa fremdeles den mest besøkte verdensdelen. Slik har det alltid vært, men andelen er fallende. I 2019 var andelen 51 prosent, mens den i 1980 lå på 63 prosent.
Det var 1,5 milliarder reiser på tvers av landegrenser med én overnatting eller mer i 2019.
Nordmenn står for flest overnattinger og det meste av forbruket.
I løpet 2019 var det 110,5 millioner registrerte overnattinger i Norge og et totalforbruk på 124,9 milliarder norske kroner. Nordmenn stod for 90 prosent av overnattingene og 86 prosent av forbruket. Mange av de norske overnattingene kan knyttes til besøk av venner og familie og egen hytte.
Antall overnattinger i Norge er i forbruksmodellen vist under basert på SSB sin overnattingsstatistikk og hytteformidlingsstatistikk, den norske reisevaneundresøkelsen (RVU), Avinors reisevaneundersøkelse og Turistundersøkelsen (Innovasjon Norge).
Hva skiller landsdelene fra hverandre?
Det er nokså store variasjoner mellom regionene når det kommer til antall besøkende, hvor mye de legger igjen av penger og tilfredshet. Det er også ulikt hvorvidt de feriereisende har opplevd grad av overturisme under oppholdet.
Fjord Norge og Oslo-regionen mest besøkt Det gjelder særlig for de utenlandske, hvor en andel på 53 prosent besøker Fjord Norge og 52 prosent besøker Oslo-regionen. Den samme trenden finner vi igjen blant de norske feriereisende. Her besøker en fjerdedel Fjord Norge og omtrent en femtedel besøker Oslo-regionen. Likevel er Østlandet (uten Oslo) den regionen som har flest norske feriegjestedøgn gjennom året. Sirklene viser andel overnattinger i regionen, og utenlandske feriereisende er i større grad på rundreise med overnatting i flere regioner.
I Nord-Norge bruker turistene mest penger per ferie med et gjennomsnittlig forbruk på 7 600 kr. Det gjennomsnittlige døgnforbruket i Nord-Norge er lavere enn i både Oslo og Fjord Norge, men siden de tilbringer flere dager i regionen blir totalen høyere.
Turistene på Sørlandet vil i størst grad anbefale andre en ferie i regionen (NPS 79), og det er besøkende i Oslo og Fjord Norge som i størst grad har opplevd overturisme. I Oslo sier 23 prosent seg enig og 22 prosent av de besøkende i Fjord Norge.
Australiere og amerikanere er våre fremste ambassadører.
NPS står for Net Promoter Score, som regnes ut fra de besøkenes anbefalingsvillighet på en skala fra 0–10. 90 prosent av våre besøkende svarere mellom syv og ti på spørsmålet om de vil anbefale en ferie i Norge til andre.
Samlet er resultatet bra, men svarene varierer mellom markedene. Australiere, amerikanere og canadiere er våre aller fremste ambassadører, som i størst grad vil anbefale andre å reise til Norge.
Mange bruker lang tid på å planlegge en norgesferie.
Halvparten av turistene planlegger en ferie til Norge i mer enn seks måneder før avreise.
En av fem av de som ferierte her i 2019 hadde begynt å planlegge reisen ett år før avreise. Samtidig er det mange som bestiller kort tid før de reiser. Selv om mange bruker lang tid på å vurdere en norgesferie, bestiller 63 prosent av turistene turen mindre enn tre måneder før avreise.
63 prosent av turistene bestiller turen mindre enn tre måneder før avreise.
Hva øker sannsynligheten for å legge ferien til Norge?
Det at Norge har vakker natur er velkjent for mange, men det bidrar ikke alene til at flere velger å komme hit. Merkevaretrackeren viser at det som i størst grad øker sannsynligheten for å bestemme seg for en norgesferie er tilgjengelighet, bærekraftige alternativer og et spennende by- og kulturliv. Det må være enkelt å reise til Norge, men også enkelt å reise rundt i landet. Det er et konkurransefortrinn å vise at man har tilgang til bærekraftige alternativer under ferien, og at man på norgesferien kan oppleve by og kulturtilbud.
Oppfatning av Norge som feriemål
Mange vil ha både natur- og kulturopplevelser At Norge har vakker natur er godt kjent, og blir av mange tatt som en selvfølge. Norge har en sterk posisjon som et naturbasert reisemål. Samtidig har vi klart å utvide assosiasjonene til hva en ferie i Norge har å tilby.
Mange norgesturister kommer for å oppleve både kultur og natur. I motsetning til naturaktiviteter som i mange tilfeller er gratis og dermed medfører et lavt forbruk, bidrar kulturaktiviteter til et økt forbruk. Det er nettopp av den grunn kombinasjonen mellom kultur og natur er viktig. Blant de utenlandske turistene i 2019, var det 57 prosent som svarte at både kulturog naturopplevelser var viktig for norgesferien. Samtidig svarte 26 prosent at de kun var interessert i kulturopplevelser. Den minste gruppen er de utenlandske turistene som kun kom for aktiviteter i naturen.
De besøkende som har interesser utover kun natur i dag, har et større døgnforbruk og er mer tilfreds med norgesferien viser Turistundersøkelsen.
Nordmenn står for flest overnattinger og det meste av forbruket.
I løpet 2019 var det 110,5 millioner registrerte overnattinger i Norge og et totalforbruk på 124,9 milliarder norske kroner. Nordmenn stod for 90 prosent av overnattingene og 86 prosent av forbruket. Mange av de norske overnattingene kan knyttes til besøk av venner og familie og egen hytte.
Antall overnattinger i Norge er i forbruksmodellen vist under basert på SSB sin overnattingsstatistikk og hytteformidlingsstatistikk, den norske reisevaneundresøkelsen (RVU), Avinors reisevaneundersøkelse og Turistundersøkelsen (Innovasjon Norge).
Forbruket har gått ned blant norske og utenlandske feriereisende sammenlignet med 2018.
Det gjordet det også for utenlandske forretningsreisende. Nordmenn derimot, brukte mer penger på forretningsreiser i Norge. Forbruket blant nordmenn på ferie i eget land gikk ned fra 74,2 milliarder kroner i 2018, til 70 milliarder kroner i 2019.
Nedgangen tilsvarer 4,2 milliarder kroner. Norske forretningsreisende hadde et økt forbruk på 3,2 milliarder kroner. Her ble noe mer brukt på overnatting og noe mer gikk til kursavgifter.
Det er flere viktige markeder for norsk reiseliv
Noen er viktige fordi det kommer mange turister derfra, og dermed blir også det økonomiske bidraget stort. Fra andre markeder kommer det færre turister, men med et høyt døgnforbruk, slik at Norge likevel tjener godt på turister fra disse markedene.
Tyskland er et viktig marked. Primært fordi det er mange tyske turister, som er her i mange dager. USA er et annet viktig marked, men det skyldes derimot et høyt døgnforbruk per person.
Utenlandske feriereisende har et høyere døgnforbruk enn nordmenn.
Det gjennomsnittlige døgnforbruket for en utenlandsk feriereisende er 1 455 kr, mens det for en norsk feriereisende ligger på 835 kr. Forskjellen utgjør
hele 620 kroner per person per døgn.
De aller fleste utenlandske feriemarkedene har et høyere døgnforbruk enn nordmenn (med unntak av Polen), men det er store forskjeller. Nærliggende markeder har jevnt over et lavere forbruk i Norge, enn de som har reist langt for å oppleve landet. På topp med det høyeste døgnforbruket ligger reisende fra Kina, Hong Kong, Taiwan, USA, Australia og Canada.
I forbruksposten øvrig ligger det turister bruker på ferie i Norge på f.eks. varer og tjenester som ikke er forhåndsbetalt i en eventuell pakkereise og overnatting og transport.
Totalt var det 10 millioner utenlandske ferierelaterte overnattinger og et forbruk på 14,6 milliarder kroner knyttet til norgesferien i 2019.
Det var 1,5 millioner tyske overnattinger i forbindelse med feriereiser og et forbruk på 1,8 milliarder kroner i 2019. Deretter kommer Sverige og USA målt i antall overnattinger.
Amerikanere har derimot et høyere gjennomsnittlig døgnforbruk enn tyskere, så det samlede bidraget fra amerikanere ligger på 1,9 milliarder kroner.
Besøkende fra Kina, Hong Kong og Taiwan skiller seg ut ved å ha et høyt gjennomsnittlig døgnforbruk. Det er ikke mer enn 600 000 overnattinger til sammen fra disse markedene, mens forbruket ligger på 1,5 milliarder kroner.
Nok en rekord i kommersielle gjestedøgn
Det var 35,2 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i 2019. Det er en økning på fire prosent, som betyr 1,4 millioner flere gjestedøgn fra 2018. Norske gjestedøgn økte med tre prosent og utenlandske med seks prosent.
Det var en god utvikling i antall besøkende fra 2014 til 2019. Perioden etter finanskrisen i 2007 var tøffe år for norsk reiselivsnæring. En økonomisk nedgang preget mange av våre hovedmarkeder, samtidig som den norske kronekursen gjorde det dyrt å feriere her.
Det løsnet i januar 2014, og deretter har det vært en sammenhengende vekst frem til mars 2020. Veksten er dessverre ikke spredd likt utover landet. Størst tilvekst har Fjord Norge, Oslo-regionen og Nord-Norge hatt. Tyskland, Sverige, USA og Danmark er de største utenlandsmarkedene for norsk reiseliv.
Tyskland har i lang tid vært på topp. I 2019 er Tyskland det markedet som legger igjen mest penger i Norge, og der det er flest førstegangsbesøkende fra.
(Kilde: SSB)
Overnattinger på kommersielle overnattingssteder som hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem, fordelt på marked.
Overnattinger på kommersielle overnattingssteder som hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem, fordelt i alt, Norge og utlandet i alt.
Kommersielle gjestedøgn i 2019 - fordelt på nasjonalitet:
Ikke uvanlig å kombinere ulike overnattingsformer
Flere av dem som bor hos venner og familie eller benytter seg av Airbnb, har også overnattinger på hotell i løpet av ferien
Det er ikke slik at de besøkende kun benytter seg av én overnattingsform på sin feriereise i Norge. Det viser seg at mange kombinerer ulike overnattingsformer i løpet av ferien. Eksempelvis har omtrent en fjerdedel av de utenlandske turistene som har overnattet hos venner og familie, også overnattinger på hotell.
Tilsvarende er det 36 prosent av de som har hatt overnattinger på Airbnb som også har hatt overnattinger på hotell.
Hytteformidling
I tillegg til oversikten over kommersielle gjestedøgn utarbeider SSB også en statistikk som omfatter norske og utenlandske gjesters overnatting på private hytter/hus som er leid ut via en norsk formidler.
Flest reiser videre med tog/buss
Mange utenlandske feriereisende kommer til Norge med fly, men langt fra alle reiser videre i landet med fly.
I figuren under vises bruk av transportmidler til Norge fordelt etter fly, ferge og bil/bobil eller bil med campingvogn. 61 prosent av de utenlandske feriereisende reiser til Norge med fly som det primære transportmiddelet, men kun 40 prosent av dem reiser videre innenlands med fly.
Det er faktisk en større andel som reiser videre med tog/buss blant de som kommer med fly.
I underkant av en tredjedel av de utenlandske feriereisende reiser til Norge med bil/bobil eller bil med campingvogn. Av disse reiser naturlig nok, de fleste videre i Norge med samme transportmiddel. Det gjelder også for omtrent 70 prosent av dem som kommer til Norge med ferge.
Det er vanlig å kombinere flere ulike transportmidler på reisen til og i Norge.
Feriereisende fra nærmarkeder kommer i større grad med bil.
Fly er den mest benyttede transportmåten til Norge for utenlandske feriereisende. Naturlignok variere det mellom markedene, og feriereisende fra nærmarkeder benytter i større grad bil som transportmiddel til Norge.
Det er en betydelig større spredning i bruk av ulike typer transportmidler blant tyske, nederlandske og belgiske feriereisende. Her er det en større andel som tar fly, enn det er fra Danmark og Sverige. Samtidig er det en stor andel som kjører bil (enten med eller uten campingvogn) og som tar ferge.
Nordmenn bruker i all hovedsak bil
Hele 70 prosent av de norske feriereisende reiser rundt i Norge med bil, mens tilsvarende andel for de utenlandske ligger på 45 prosent. Det er større variasjon i bruk av transportmidler blant utenlandske turister.
Mange kommer til Norge med fly, og så velger de andre transportmidler under oppholdet. Eksempelvis er det 34 prosent som tar buss, og 31 prosent som reiser med tog.
I 2019 ble det arrangert 496 kongresser.
2019 ble det arrangert 496 kongresser i Norge. De aller fleste ble arrangert i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, som er de fem kongressbyene i Norge. Det er naturlig, siden storbyene har hotellkapasitet til å arrangere større kongresser, tilgjengelighet direktefly og tilgang til kongressentre som mindre destinasjoner ikke har.
Samtidig er kongressene ofte fagmiljøer, og konsentrasjonen av disse er størst i byene med store universiteter og andre utdannings- og forskningsmiljøer
Kongresser bidrar til et helårlig reiseliv. Reiselivsnæringen i Norge er i stor grad sesongbasert, med over halvparten av alle gjestedøgn i sommermånedene mai til august. I 2019 ble 311 av de 496 kongressene arrangert utenfor sommermånedene. Det betyr at 63 prosent av kongressene det året, var med å fylle opp hotellsenger utenfor hovedsesongen. Kongresser er viktig for reiselivet, fordi det har høy lønnsomhet, gir ringvirkninger for vertsbyer langt utenfor reiselivet og turistsesonger. Samtidig som kongresser gir vesentlig større verdi til fagmiljøer, regioner og nasjonen enn den direkte verdiskapingen i gjennomføringen av den enkelte kongress.
Tema for kongresser i Norge.
Det er stor spredning av hvor i Norge kongresser gjennomføres og tema for kongressen. I 2019 var det flest kongresser innen tema helse og velferd. Deretter følger tech og havrom. Disse tema gjenspeiler store forskningsområder tilknyttet universitet og andre forsknings- og læringsinstitusjoner, hvor det er et stort fokus på utvikling av ny teknologi og kompetanseoverføring.
Internasjonalt ledende kongresser bidrar til å synliggjøre og stimulere norske fagmiljøer, til innovasjon og utvikling, samt til synliggjøring av et ledende og kompetent Norge.
Flest kongresser ble gjennomført på hoteller i 2019.
Deretter kommer universitet og annen forskningsinstitusjoner. Hotell blir oftest benyttet som konferansested, etterfulgt av forskningsinstitusjoner som sykehus og universitet.
Nøkkeltall 2019:
496 - Kongresser
2,8 - Gjennomsnitt antall dager per kongress
273 - Gjennomsnitt antall delegater per kongress
3 940 - Døgnforbruk i kroner
International Association Conventions - Global*
Rotasjon Typisk alternerer en konferanse årlig eller hvert annet år i ulike land og verdensdeler. Initiativet til å være vertskap kommer ofte fra et lokalt fagmiljø eller nasjonal forening.
Varighet for kongresser i Norge er ca. 2-5 dager.
Antall delegater i Norge er 5-7000. Gjennomsnittet er på rundt 270 delegater.
Lead time. Ofte er det lange beslutningsprosesser og konferansen har ofte lead time på 3-5 år eller mer.
Beslutningsprosessen ICCA estimerer at 2/3 av de større kongressene krever en offisiell søknadsprosedyre fra lokale medlemmer (fagmiljø), men at andelen mer sentraliserte prosesser er økende.**
Kilde:
Kongresstatistikk innhentet av Innovasjon Norge
Turistundersøkelsen, Innovasjon Norge, *Kilde: UIA og ICCA,*
** Kilde: ICCA Association meetings bidding and decision making manual
