|
2012 |
2013 |
2014 |
2015 |
2016 |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
Endring |
Sysselsetting i reiselivsnæringen |
||||||||||
Årsverk, heltidsekvivalenter, lønnstakere og selvstendige |
153000 |
153800 |
157000 |
159200 |
162600 |
165100 |
168700 |
Publiseres 5. mars |
N/A |
2% |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Turistkonsum i Norge, etter konsumentgruppe. Løpende priser. Tall i millioner. |
||||||||||
Totalt konsum |
136 882 |
145 156 |
151 416 |
158 669 |
170 002 |
176 306 |
186 3081 |
193 899 |
N/A |
6% |
Utlendingers konsum i Norge |
36 574 |
38 214 |
40 629 |
45 407 |
50 201 |
52 564 |
55 3491 |
59 377 |
N/A |
5% |
Norske husholdningers turistkonsum i Norge |
78 008 |
84 158 |
86 939 |
90 101 |
95 463 |
98 885 |
105 2591 |
107 226 |
N/A |
6% |
Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge |
22 300 |
22 784 |
23 848 |
23 161 |
24 338 |
24 857 |
25 7001 |
27 296 |
N/A |
3% |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
NB! På grunn av koronapandemien ble ikke Turistundersøkelsen gjennomført i 2020. |
|
|
|
|
||||||
Turismeforbruk. Tall i millioner.2 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Totalt forbruk |
|
|
|
|
|
|
128 800 |
124 900 |
N/A |
-3% |
Norske turister |
|
|
|
|
|
|
109 000 |
107 800 |
N/A |
-1% |
Utenlandske turister |
|
|
|
|
|
|
19 900 |
17 100 |
N/A |
-14% |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Feriegjestedøgn2 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Alle feriegjestedøgn |
|
|
|
|
|
|
87 856 661 |
93 706 324 |
N/A |
7% |
Norske feriegjestedøgn |
|
|
|
|
|
|
78 178 223 |
83 678 267 |
N/A |
7% |
Utenlandske feriegjestedøgn |
|
|
|
|
|
|
9 678 437 |
10 028 057 |
N/A |
4% |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Forretningsgjestedøgn2 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Alle forretningsgjestedøgn |
|
|
|
|
|
|
15 925 228 |
16 769 905 |
N/A |
5% |
Norske forretningsgjestedøgn |
|
|
|
|
|
|
14 334 903 |
15 478671 |
N/A |
8% |
Utenlandske forretningsgjestedøgn |
|
|
|
|
|
|
1 580 325 |
1 291 234 |
N/A |
-18% |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kommersielle gjestedøgn3 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Alle kommersielle gjestedøgn |
29 914 832 |
29 243 016 |
30 306 594 |
31 653 839 |
33 114 132 |
33 296 767 |
33 812 674 |
35 179 554 |
23 720 833 |
-33% |
Norske kommersielle gjestedøgn |
21 974 364 |
21 551 330 |
22 152 158 |
22 825 068 |
23 387 248 |
23 348 139 |
23 684 456 |
24 478 073 |
20 402 530 |
-17% |
Utenlandske kommersielle gjestedøgn |
7 940 468 |
7 691 686 |
8 154 436 |
8 828 771 |
9 726 884 |
9 948 628 |
10 128 218 |
10 701 481 |
3 318 303 |
-69% |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hytteformidlingsgjestedøgn3 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Alle hytteformidlingsgjestedøgn |
988 467 |
1 101 595 |
1 181 185 |
1 075 030 |
1 062 287 |
1 013 696 |
979 538 |
924 301 |
959 043 |
4% |
Norske hytteformidlingsgjestedøgn |
283 046 |
276 100 |
292 219 |
323 118 |
297 879 |
257 452 |
232 230 |
156 589 |
463 351 |
196% |
Utenlandske hytteformidlingsgjestedøgn |
705 421 |
825 495 |
888 966 |
751 912 |
764 408 |
756 244 |
747 308 |
767 712 |
495 692 |
-35% |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Cruiseturisme |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Antall besøkende cruisepassasjerer |
588 000 |
620 000 |
574 000 |
511 000 |
658 882 |
749 414 |
852 241 |
944 994 |
20 211 |
-98% |
Antall dagsbesøkende fra cruise til norske havner |
2 573 335 |
2 996 114 |
2 667 362 |
2 494 921 |
2 700 000 |
3 045 000 |
3 436 376 |
3 329 917 |
N/A |
N/A |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Alle ferie- og fritidsreiser |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Alle ferie- og fritidsreisende |
17 000 000 |
19 190 000 |
19 140 000 |
17 880 000 |
17 320 000 |
18 350 000 |
22 220 000 |
18 500 000 |
16 030 000 |
-13% |
Ferie- og fritidsreiser i Norge |
9 590 000 |
11 590 000 |
11 670 000 |
10 660 000 |
10 820 000 |
11 370 000 |
15 660 000 |
11 080 000 |
14 630 000 |
32% |
Ferie- og fritidsreiser til utlandet |
7 410 000 |
7 600 000 |
7 480 000 |
7 230 000 |
6 530 000 |
6 990 000 |
6 550 000 |
7 410 000 |
1 380 000 |
-81% |
1 Foreløpige tall
2 Turistundersøkelsen ble utvidet i 2018, derfor finnes ikke tall for tidligere år
3 Samlebegrep på overnattinger på kommersielle overnattingssteder som hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem
Kilde: SSB
Se også: Verdiskapingstall per kommune
- Utvikling
- Inntekter
- Bidrag
- Turistkonsum
- Utvikling
- Sysselsetting
- Reiselivskonsum 2019
- Fordeling av reiselivskonsum 2019
God vekst i inntekter fra turisme
I de siste årene har Norge hatt en sterk økning av turisme. Det har gitt seg utslag i flere gjestedøgn og turismens effekt på norsk økonomi. Samlet turistkonsum er beregnet til 193,9 milliarder kroner i 2019, viser foreløpige tall fra SSB. Det er en økning på fire prosent fra 2018, som tilsvarer 7,6 milliarder kroner.
Utlendingers konsum i Norge økte med syv prosent, mens konsum knyttet til nordmenn på ferie- eller fritidsreise i eget land økte med to prosent. Til sist kommen det minste bidraget inn til totalen som er norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge. Dette representerer 14 prosent av totalkonsumet, og her var veksten seks prosent.
Utenlandske besøkende bidrar rekordhøyt
Utlendingers bidrag inn representerer 31 prosent av totalkonsumet som er en ny rekord. Sammenlignet med 2009 har utlendingers konsum økt med 94 prosent. Fra 30,5 milliarder kroner til 59,4 milliarder kroner i 2019. Det betyr at utlendingers andel av konsumet har gått fra 26 prosent til 31 prosent. Det er et høyt tall tatt i betraktning at det er langt færre utenlandske turister i Norge enn nordmenn.
Naturlig nok er det nordmenn som bidrar mest inn i turistkonsumet. Det være seg forbruk på ferie- og forretningsreiser her hjemme, eller bruk av reisebyrå- og reisearrangørtjenester. Dette har økt, men utlendingers bidrag inn øker raskere. Utlendingers konsum i Norge representerer 31 prosent av totalkonsumet som er en ny rekord.
Samlet turistkonsum er 193,9 milliarder
Samlet turistkonsum er beregnet til 193,9 milliarder kroner i 2019, viser foreløpige tall fra SSB. Det er en økning på fire prosent fra 2018, som tilsvarer 7,6 milliarder kroner. Av økningen er hele 4,1 milliarder kroner fra utenlands konsum, og dermed øker utlendingers bidrag inn til totalen fra en andel på 30 prosent i 2018 til 31 prosent i 2019.
Norske husholdningers turistkonsum økte med to prosent, og den minste delen som er norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge som representerer 14 av totalen økte med seks prosent fra 2018.
God utvikling de siste ti årene
Utviklingen de siste ti årene har vært god, mye grunnet vekst fra utlandet.
De ti siste årene har turistkonsumet økt fra 119,6 milliarder kroner til 193,9 milliarder. Veksten på 62 prosent tilsvarer 74,3 milliarder kroner. Av økningen i perioden, bidrar utenlandske turister med 39 prosent av tilveksten. Det er et høyt tall tatt i betraktning at det er langt færre utenlandske turister i Norge enn norske.
7 av 100 jobber i reiselivsnæringene
Det var 171 200 sysselsatte knyttet til reiselivsnæringene i 2019, noe som er en økning på 2 prosent fra året før.
Les mer om verdiskapingstallene for ditt fylke eller kommune her
Fordeling av reiselivskonsum 2019
Størstedel av hva turistkonsumet ble brukt på varer og tjenester som faller inn under det vi kaller reiselivsprodukter. Det være seg transport, overnatting, servering og kultur og underholdning.
Ulike typer av transporttjenester utgjør 43 prosent av reiselivsprodukter. Deretter følger servering som representerer 21 prosent og 16 prosent til overnattingstjenester.
Ringvirkninger
Mye at hva Norge tjener på turisme, går også til kjøp av varer og tjenester som er utenfor reiselivsnæringene.
Av totalkonsumet på 193,9 milliarder kroner går 125,8 milliarder kroner til kjøp av varer og tjenester som faller inn under det vi kaller reiselivsprodukter, mens 68,1 milliarder går til kjøp av varer og tjenester som faller utenom det som defineres inn under reiseliv.
Etter ti år med sammenhengende vekst og en god start på 2020, ble det en bråstopp i all reisevirksomhet verden over.
Fra å være 1,5 milliarder reiser på tvers av landegrenser i 2019, viser tall fra Word Tourism Organization (UNWTO) at antall reiser gikk ned med 73 prosent til 394 millioner i 2020. Innreisen til Europa gikk ned med 69 prosent, innreisen til Nord-Europa gikk ned med 75 prosent, mens innreisen til Norge gikk ned med 77 prosent.
- Overnattinger og forbruk
- Nedgang
- Markeder
- Døgnforbruk
- Ferierelaterte overnattinger
- Kommersielle gjestedøgn
- Kombinerer overnattingsformer
- Hytteformidling
Nordmenn står for flest overnattinger og det meste av forbruket.
I løpet 2019 var det 110,5 millioner registrerte overnattinger i Norge og et totalforbruk på 124,9 milliarder norske kroner. Nordmenn stod for 90 prosent av overnattingene og 86 prosent av forbruket. Mange av de norske overnattingene kan knyttes til besøk av venner og familie og egen hytte.
Antall overnattinger i Norge er i forbruksmodellen vist under basert på SSB sin overnattingsstatistikk og hytteformidlingsstatistikk, den norske reisevaneundresøkelsen (RVU), Avinors reisevaneundersøkelse og Turistundersøkelsen (Innovasjon Norge).
Forbruket har gått ned blant norske og utenlandske feriereisende sammenlignet med 2018.
Det gjordet det også for utenlandske forretningsreisende. Nordmenn derimot, brukte mer penger på forretningsreiser i Norge. Forbruket blant nordmenn på ferie i eget land gikk ned fra 74,2 milliarder kroner i 2018, til 70 milliarder kroner i 2019.
Nedgangen tilsvarer 4,2 milliarder kroner. Norske forretningsreisende hadde et økt forbruk på 3,2 milliarder kroner. Her ble noe mer brukt på overnatting og noe mer gikk til kursavgifter.
Det er flere viktige markeder for norsk reiseliv
Noen er viktige fordi det kommer mange turister derfra, og dermed blir også det økonomiske bidraget stort. Fra andre markeder kommer det færre turister, men med et høyt døgnforbruk, slik at Norge likevel tjener godt på turister fra disse markedene.
Tyskland er et viktig marked. Primært fordi det er mange tyske turister, som er her i mange dager. USA er et annet viktig marked, men det skyldes derimot et høyt døgnforbruk per person.
Utenlandske feriereisende har et høyere døgnforbruk enn nordmenn.
Det gjennomsnittlige døgnforbruket for en utenlandsk feriereisende er 1 455 kr, mens det for en norsk feriereisende ligger på 835 kr. Forskjellen utgjør
hele 620 kroner per person per døgn.
De aller fleste utenlandske feriemarkedene har et høyere døgnforbruk enn nordmenn (med unntak av Polen), men det er store forskjeller. Nærliggende markeder har jevnt over et lavere forbruk i Norge, enn de som har reist langt for å oppleve landet. På topp med det høyeste døgnforbruket ligger reisende fra Kina, Hong Kong, Taiwan, USA, Australia og Canada.
I forbruksposten øvrig ligger det turister bruker på ferie i Norge på f.eks. varer og tjenester som ikke er forhåndsbetalt i en eventuell pakkereise og overnatting og transport.
Totalt var det 10 millioner utenlandske ferierelaterte overnattinger og et forbruk på 14,6 milliarder kroner knyttet til norgesferien i 2019.
Det var 1,5 millioner tyske overnattinger i forbindelse med feriereiser og et forbruk på 1,8 milliarder kroner i 2019. Deretter kommer Sverige og USA målt i antall overnattinger.
Amerikanere har derimot et høyere gjennomsnittlig døgnforbruk enn tyskere, så det samlede bidraget fra amerikanere ligger på 1,9 milliarder kroner.
Besøkende fra Kina, Hong Kong og Taiwan skiller seg ut ved å ha et høyt gjennomsnittlig døgnforbruk. Det er ikke mer enn 600 000 overnattinger til sammen fra disse markedene, mens forbruket ligger på 1,5 milliarder kroner.
Nok en rekord i kommersielle gjestedøgn
Det var 35,2 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i 2019. Det er en økning på fire prosent, som betyr 1,4 millioner flere gjestedøgn fra 2018. Norske gjestedøgn økte med tre prosent og utenlandske med seks prosent.
Det var en god utvikling i antall besøkende fra 2014 til 2019. Perioden etter finanskrisen i 2007 var tøffe år for norsk reiselivsnæring. En økonomisk nedgang preget mange av våre hovedmarkeder, samtidig som den norske kronekursen gjorde det dyrt å feriere her.
Det løsnet i januar 2014, og deretter har det vært en sammenhengende vekst frem til mars 2020. Veksten er dessverre ikke spredd likt utover landet. Størst tilvekst har Fjord Norge, Oslo-regionen og Nord-Norge hatt. Tyskland, Sverige, USA og Danmark er de største utenlandsmarkedene for norsk reiseliv.
Tyskland har i lang tid vært på topp. I 2019 er Tyskland det markedet som legger igjen mest penger i Norge, og der det er flest førstegangsbesøkende fra.
(Kilde: SSB)
Overnattinger på kommersielle overnattingssteder som hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem, fordelt på marked.
Overnattinger på kommersielle overnattingssteder som hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem, fordelt i alt, Norge og utlandet i alt.
Kommersielle gjestedøgn i 2019 - fordelt på nasjonalitet:
Ikke uvanlig å kombinere ulike overnattingsformer
Flere av dem som bor hos venner og familie eller benytter seg av Airbnb, har også overnattinger på hotell i løpet av ferien
Det er ikke slik at de besøkende kun benytter seg av én overnattingsform på sin feriereise i Norge. Det viser seg at mange kombinerer ulike overnattingsformer i løpet av ferien. Eksempelvis har omtrent en fjerdedel av de utenlandske turistene som har overnattet hos venner og familie, også overnattinger på hotell.
Tilsvarende er det 36 prosent av de som har hatt overnattinger på Airbnb som også har hatt overnattinger på hotell.
Hytteformidling
I tillegg til oversikten over kommersielle gjestedøgn utarbeider SSB også en statistikk som omfatter norske og utenlandske gjesters overnatting på private hytter/hus som er leid ut via en norsk formidler.
Flest reiser videre med tog/buss
Mange utenlandske feriereisende kommer til Norge med fly, men langt fra alle reiser videre i landet med fly.
I figuren under vises bruk av transportmidler til Norge fordelt etter fly, ferge og bil/bobil eller bil med campingvogn. 61 prosent av de utenlandske feriereisende reiser til Norge med fly som det primære transportmiddelet, men kun 40 prosent av dem reiser videre innenlands med fly.
Det er faktisk en større andel som reiser videre med tog/buss blant de som kommer med fly.
I underkant av en tredjedel av de utenlandske feriereisende reiser til Norge med bil/bobil eller bil med campingvogn. Av disse reiser naturlig nok, de fleste videre i Norge med samme transportmiddel. Det gjelder også for omtrent 70 prosent av dem som kommer til Norge med ferge.
Det er vanlig å kombinere flere ulike transportmidler på reisen til og i Norge.
Feriereisende fra nærmarkeder kommer i større grad med bil.
Fly er den mest benyttede transportmåten til Norge for utenlandske feriereisende. Naturlignok variere det mellom markedene, og feriereisende fra nærmarkeder benytter i større grad bil som transportmiddel til Norge.
Det er en betydelig større spredning i bruk av ulike typer transportmidler blant tyske, nederlandske og belgiske feriereisende. Her er det en større andel som tar fly, enn det er fra Danmark og Sverige. Samtidig er det en stor andel som kjører bil (enten med eller uten campingvogn) og som tar ferge.
Nordmenn bruker i all hovedsak bil
Hele 70 prosent av de norske feriereisende reiser rundt i Norge med bil, mens tilsvarende andel for de utenlandske ligger på 45 prosent. Det er større variasjon i bruk av transportmidler blant utenlandske turister.
Mange kommer til Norge med fly, og så velger de andre transportmidler under oppholdet. Eksempelvis er det 34 prosent som tar buss, og 31 prosent som reiser med tog.
Nordmenn på ferietoppen i 2019
Ifølge tall fra Eurostat lå Norge i Europa-toppen når det gjelder å reise på ferier. Vi måtte kun se oss slått av Finland som inntok førsteplassen. Over ni av ti nordmenn over 15 år dro på minst en feriereise i 2019. Det er langt over EU-gjennomsnittet som er 62 prosent.
Til tross for at hele to av tre feriereiser er innenlands, brukte vi to av tre ferie-kroner på utenlandsferier. Det henger sammen med at når nordmenn ferierer innenlands, overnatter flere enn seks av ti privat. Enten er det på hytta, i et feriehus eller hos venner og familie. Så lite som 12 prosent av overnattingene er på hotell, mens på feriereiser utenlands velger over halvparten overnatting på hotell.
Når vi ikke ferierte i eget land, gikk turen til Spania og Sverige. Danmark innehar en tredjeplass over nordmenns feriereiser. I 2019 gjennomførte nordmenn i alt 18,5 millioner feriereiser i inn- og utland. Det er en nedgang på 17 prosent, som betyr 3,7 millioner færre reiser, sammenlignet med 2018. Nedgangen skyldes 4,6 millioner færre reiser i Norge. Antall utenlandsreiser økte med 860 000.
Nordmenn har alltid feriert mest i eget land, og det er ikke et særnorsk fenomen. Sett under ett, har alle EU-borgere samme reisemønster som nordmenn når det kommer til fordelingen mellom innenlands- og utenlandsreiser. Omtrent to av tre reiser foretatt av EU-borgere, er i eget hjemland, viser tall fra det europeiske statistikkbyrået (Eurostat).
Annerledesåret 2020
Året 2020 var preget av mange restriksjoner tilknyttet koronapandemien, som førte til flere endringer i hvordan nordmenn kunne reise. Antall feriereiser til utlandet gikk ned med 81 prosent fra 7,4 millioner i 2019 til 1,4 millioner i 2020. Antall feriereiser i Norge økte derimot med 32 prosent. Fra 11 millioner i 2019 til 14,6 millioner i 2020. I et normalår ligger andel feriereiser nordmenn har i Norge et sted mellom 60 til 70 prosent. I 2020 lå andelen på 91 prosent viser Reiseundersøkelsen til SSB.
Nordmenn på ferietoppen i Europa
Ifølge tall fra Eurostat lå Norge i Europa-toppen når det gjelder å reise på ferier. Vi må kun se oss slått av Finland som inntok førsteplassen. Over ni av ti nordmenn over 15 år dro på minst en feriereise i 2019. Det er langt over EU-gjennomsnittet som er 62 prosent.
Til tross for at hele to av tre feriereiser er innenlands, bruker vi to av tre ferie-kroner på utenlandsferier. Det henger sammen med at når nordmenn ferierer innenlands, overnatter flere enn seks av ti privat. Enten er det på hytta, i et feriehus eller hos venner og familie. Så lite som 12 prosent av overnattingene er på hotell, mens på feriereiser utenlands velger over halvparten overnatting på hotell.
Når vi ikke ferierer i eget land, går turen til Spania og Sverige. Danmark innehar en tredjeplass over nordmenns feriereiser. I 2019 gjennomførte nordmenn i alt 18,5 millioner feriereiser i inn- og utland. Det er en nedgang på 17 prosent, som betyr 3,7 millioner færre reiser, sammenlignet med 2018. Nedgangen skyldes 4,6 millioner færre reiser i Norge. Antall utenlandsreiser økte med 860 000.
Nordmenn har alltid feriert mest i eget land, og det er ikke et særnorsk fenomen. Sett under ett, har alle EU-borgere samme reisemønster som nordmenn når det kommer til fordelingen mellom innenlands- og utenlandsreiser. Omtrent to av tre reiser foretatt av EU-borgere, er i eget hjemland, viser tall fra det europeiske statistikkbyrået (Eurostat).
60 prosent av alle feriereiser nordmenn hadde i 2019 var i eget land, mens kun 26 prosent av feriebudsjettet ble brukt her.
Vi bruker mer penger på utenlandsferier
Nordmenn brukte i underkant av 123 milliarder kroner på feriereiser i 2019. Det er en nedgang på syv prosent, og betyr 8,6 milliarder mindre enn året før. Nedgangen skyldes at nordmenn brukte 12 milliarder mindre på ferier i Norge. Forbruket på utenlandsferier økte med 3,4 milliarder.
Cruiseturister utgjør en liten andel av all ferietrafikk.
Cruiseturister er en liten andel av all ferietrafikk i Norge, men Norges andel av den internasjonale cruiseturismen er større enn vår andel av den landbaserte.
I dag ligger Norges andel av internasjonal cruiseturisme på rundt tre prosent, og den kryper stadig oppover. Markedsandelen på cruise er betydelig høyere enn for andre former av turisme, der Norges andel av verdensturismen ligger på 0,4 prosent (se side 17).
I 2020 var det 20 211 cruiseturister i Norge som er en nedgang på 98 prosent fra 2019, da det ble registrert 944 994 cruisepassasjerer. Det var en økning på 11 prosent fra 2018. Cruiseskip besøker ofte flere havner, og teller man samme gjest ved alle havner skipet besøkte blir det totalt 3,3 millioner dagsbesøkende til norske havner.
Tyskland er Norges aller største marked når det kommer til turisme. Det er flest tyske gjestedøgn på land, og det er flest tyske cruisepassasjerer. I 2019 var 37 prosent av alle cruisepassasjerer tyske, deretter kommer briter og amerikanere. Til sammen representerer disse nasjonalitetene 72 prosent av alle cruisepassasjerer. I 2018 lå tilsvarende andel på 68 prosent.
Noen hevder at cruisepassasjerer ikke er opptatt av å oppleve Norge som reisemål, fordi de er først og fremst på et cruise. I cruiseundersøkelsen Innovasjon Norge gjennomførte sommeren 2019, ble passasjerene stilt nettopp det spørsmålet. 57 prosent svarte at det var viktig for dem å oppleve Norge, mens for 39 prosent var det å være på et cruise viktigst. Svarene har sammenheng med at det er stor variasjon i programmet til cruisene som besøker Norge.
Noen cruise er kun innom en havn i Norge som en del av rundreise til flere land, mens andre cruise er den store norgesreisen hvor skipet er besøker mange havner langs norgeskysten.
Kilde: Cruise Lines International Association og Kystverket, Cruiseundersøkelsen 2019, Innovasjon Norge
Tabellen viser nasjonaliteter med mer enn 10 000 unike cruisepassasjerer i 2019. Hver passasjer besøkte i snitt 3,5 havner, så totalt var det 3 339 917 dagsbesøk i norske havner.
Kilde: Cruise Norway, Kystverket
I 2019 ble det arrangert 496 kongresser.
2019 ble det arrangert 496 kongresser i Norge. De aller fleste ble arrangert i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, som er de fem kongressbyene i Norge. Det er naturlig, siden storbyene har hotellkapasitet til å arrangere større kongresser, tilgjengelighet direktefly og tilgang til kongressentre som mindre destinasjoner ikke har.
Samtidig er kongressene ofte fagmiljøer, og konsentrasjonen av disse er størst i byene med store universiteter og andre utdannings- og forskningsmiljøer
Kongresser bidrar til et helårlig reiseliv. Reiselivsnæringen i Norge er i stor grad sesongbasert, med over halvparten av alle gjestedøgn i sommermånedene mai til august. I 2019 ble 311 av de 496 kongressene arrangert utenfor sommermånedene. Det betyr at 63 prosent av kongressene det året, var med å fylle opp hotellsenger utenfor hovedsesongen. Kongresser er viktig for reiselivet, fordi det har høy lønnsomhet, gir ringvirkninger for vertsbyer langt utenfor reiselivet og turistsesonger. Samtidig som kongresser gir vesentlig større verdi til fagmiljøer, regioner og nasjonen enn den direkte verdiskapingen i gjennomføringen av den enkelte kongress.
Tema for kongresser i Norge.
Det er stor spredning av hvor i Norge kongresser gjennomføres og tema for kongressen. I 2019 var det flest kongresser innen tema helse og velferd. Deretter følger tech og havrom. Disse tema gjenspeiler store forskningsområder tilknyttet universitet og andre forsknings- og læringsinstitusjoner, hvor det er et stort fokus på utvikling av ny teknologi og kompetanseoverføring.
Internasjonalt ledende kongresser bidrar til å synliggjøre og stimulere norske fagmiljøer, til innovasjon og utvikling, samt til synliggjøring av et ledende og kompetent Norge.
Flest kongresser ble gjennomført på hoteller i 2019.
Deretter kommer universitet og annen forskningsinstitusjoner. Hotell blir oftest benyttet som konferansested, etterfulgt av forskningsinstitusjoner som sykehus og universitet.
Nøkkeltall 2019:
496 - Kongresser
2,8 - Gjennomsnitt antall dager per kongress
273 - Gjennomsnitt antall delegater per kongress
3 940 - Døgnforbruk i kroner
International Association Conventions - Global*
Rotasjon Typisk alternerer en konferanse årlig eller hvert annet år i ulike land og verdensdeler. Initiativet til å være vertskap kommer ofte fra et lokalt fagmiljø eller nasjonal forening.
Varighet for kongresser i Norge er ca. 2-5 dager.
Antall delegater i Norge er 5-7000. Gjennomsnittet er på rundt 270 delegater.
Lead time. Ofte er det lange beslutningsprosesser og konferansen har ofte lead time på 3-5 år eller mer.
Beslutningsprosessen ICCA estimerer at 2/3 av de større kongressene krever en offisiell søknadsprosedyre fra lokale medlemmer (fagmiljø), men at andelen mer sentraliserte prosesser er økende.**
Kilde:
Kongresstatistikk innhentet av Innovasjon Norge
Turistundersøkelsen, Innovasjon Norge, *Kilde: UIA og ICCA,*
** Kilde: ICCA Association meetings bidding and decision making manual
Ankomst
En ferie- eller forretningsreise med minimum én overnatting.
Feriereise
En reise der hovedformålet oppgis å være: -besøk hos slekt og venner -ferie- og fritidsreise, inkludert skiferie -shopping
Gjestedøgn
Antall overnattinger på reise.
Kommersielle gjestedøgn
Overnattinger på hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem.
Konkurransekursindeks
En nominell effektiv valutakurs beregnet på grunnlag av kursen på den norske kronen opp mot Norges 28 viktigste handelspartnere.
Kort feriereise
Én til tre gjestedøgn.
Landsdeler
Fjord Norge: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland. Sørlandet: Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder. Østlandet: Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland, Hedmark, Vestfold og Østfold.
Lang feriereise
Fire gjestedøgn eller flere.
Merkevaretracker
Innovasjon Norge gjennomfører ukentlige undersøkelser i Danmark, Norge, Sverige, Storbritannia, Tyskland, Nederland, og Frankrike. Undersøkelsen inneholder spørsmål om sannsynligheten for å reise til Norge, og oppfatning av Norge som turistnasjon. Samtidig gir undersøkelsen indikasjon på om markedsarbeidet som gjøres, gir ønsket resultat.
Reisefølge
Med reisefølge menes personer som reiser sammen med felles økonomi.
Reiseundersøkelsen
En utvalgsundersøkelse gjennomført av SSB, hvis formål er å kartlegge nordmenns reisevaner i Norge og utlandet.
Satellittregnskapet for turisme
Formålet med satellittregnskapet for turisme er å beskrive den økonomiske effekten av turisme, på en måte som er sammenlignbar og konsistent med andre deler av økonomien beskrevet av nasjonalregnskapet. Satellittregnskapet for turisme er en integrerte del av det årlige nasjonalregnskapet og gjennomføres av SSB.
Sommersesongen
Perioden fra og med mai til og med august måned. Turistankomst Inneholder tall for både ferie-, fritids og forretningsreiser med minimum én overnatting.
Turist/turisme
Aktiviteter til personer som reiser og oppholder seg på steder som ligger utenfor vedkommendes ordinære oppholdssted, uavhengig av formål, for mindre enn ett år. Personer som er ansatt i det landet de besøker faller utenfor denne definisjonen.
Turistundersøkelsen
Innovasjon Norge gjennomfører en landsdekkende og helårlig undersøkelse hvor norske og utenlandske ferie- og fritidsturister, samt forretningsreisende intervjues ved blant annet ved turistattraksjoner, skianlegg, havner, lufthavner m.m.
Vintersesongen
Perioden fra og med januar til og med april måned. UNWTO World Tourism Organization.
Utlending
Person som er bosatt utenfor Norge.
Kontakt:
