God vekst i inntekter fra turisme
I de siste årene har Norge hatt en sterk økning av turisme. Det har gitt seg utslag i flere gjestedøgn og turismens effekt på norsk økonomi. Samlet turistkonsum er beregnet til 193,9 milliarder kroner i 2019, viser foreløpige tall fra SSB. Det er en økning på fire prosent fra 2018, som tilsvarer 7,6 milliarder kroner.
Utlendingers konsum i Norge økte med syv prosent, mens konsum knyttet til nordmenn på ferie- eller fritidsreise i eget land økte med to prosent. Til sist kommen det minste bidraget inn til totalen som er norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge. Dette representerer 14 prosent av totalkonsumet, og her var veksten seks prosent.
Utenlandske besøkende bidrar rekordhøyt
Utlendingers bidrag inn representerer 31 prosent av totalkonsumet som er en ny rekord. Sammenlignet med 2009 har utlendingers konsum økt med 94 prosent. Fra 30,5 milliarder kroner til 59,4 milliarder kroner i 2019. Det betyr at utlendingers andel av konsumet har gått fra 26 prosent til 31 prosent. Det er et høyt tall tatt i betraktning at det er langt færre utenlandske turister i Norge enn nordmenn.
Naturlig nok er det nordmenn som bidrar mest inn i turistkonsumet. Det være seg forbruk på ferie- og forretningsreiser her hjemme, eller bruk av reisebyrå- og reisearrangørtjenester. Dette har økt, men utlendingers bidrag inn øker raskere. Utlendingers konsum i Norge representerer 31 prosent av totalkonsumet som er en ny rekord.
Samlet turistkonsum er 193,9 milliarder
Samlet turistkonsum er beregnet til 193,9 milliarder kroner i 2019, viser foreløpige tall fra SSB. Det er en økning på fire prosent fra 2018, som tilsvarer 7,6 milliarder kroner. Av økningen er hele 4,1 milliarder kroner fra utenlands konsum, og dermed øker utlendingers bidrag inn til totalen fra en andel på 30 prosent i 2018 til 31 prosent i 2019.
Norske husholdningers turistkonsum økte med to prosent, og den minste delen som er norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge som representerer 14 av totalen økte med seks prosent fra 2018.
God utvikling de siste ti årene
Utviklingen de siste ti årene har vært god, mye grunnet vekst fra utlandet.
De ti siste årene har turistkonsumet økt fra 119,6 milliarder kroner til 193,9 milliarder. Veksten på 62 prosent tilsvarer 74,3 milliarder kroner. Av økningen i perioden, bidrar utenlandske turister med 39 prosent av tilveksten. Det er et høyt tall tatt i betraktning at det er langt færre utenlandske turister i Norge enn norske.
7 av 100 jobber i reiselivsnæringene
Det var 171 200 sysselsatte knyttet til reiselivsnæringene i 2019, noe som er en økning på 2 prosent fra året før.
Les mer om verdiskapingstallene for ditt fylke eller kommune her
Fordeling av reiselivskonsum 2019
Størstedel av hva turistkonsumet ble brukt på varer og tjenester som faller inn under det vi kaller reiselivsprodukter. Det være seg transport, overnatting, servering og kultur og underholdning.
Ulike typer av transporttjenester utgjør 43 prosent av reiselivsprodukter. Deretter følger servering som representerer 21 prosent og 16 prosent til overnattingstjenester.
Ringvirkninger
Mye at hva Norge tjener på turisme, går også til kjøp av varer og tjenester som er utenfor reiselivsnæringene.
Av totalkonsumet på 193,9 milliarder kroner går 125,8 milliarder kroner til kjøp av varer og tjenester som faller inn under det vi kaller reiselivsprodukter, mens 68,1 milliarder går til kjøp av varer og tjenester som faller utenom det som defineres inn under reiseliv.
Etter ti år med sammenhengende vekst og en god start på 2020, ble det en bråstopp i all reisevirksomhet verden over.
Fra å være 1,5 milliarder reiser på tvers av landegrenser i 2019, viser tall fra Word Tourism Organization (UNWTO) at antall reiser gikk ned med 73 prosent til 394 millioner i 2020. Innreisen til Europa gikk ned med 69 prosent, innreisen til Nord-Europa gikk ned med 75 prosent, mens innreisen til Norge gikk ned med 77 prosent.
Nordmenn står for flest overnattinger og det meste av forbruket.
I løpet 2019 var det 110,5 millioner registrerte overnattinger i Norge og et totalforbruk på 124,9 milliarder norske kroner. Nordmenn stod for 90 prosent av overnattingene og 86 prosent av forbruket. Mange av de norske overnattingene kan knyttes til besøk av venner og familie og egen hytte.
Antall overnattinger i Norge er i forbruksmodellen vist under basert på SSB sin overnattingsstatistikk og hytteformidlingsstatistikk, den norske reisevaneundresøkelsen (RVU), Avinors reisevaneundersøkelse og Turistundersøkelsen (Innovasjon Norge).
Forbruket har gått ned blant norske og utenlandske feriereisende sammenlignet med 2018.
Det gjordet det også for utenlandske forretningsreisende. Nordmenn derimot, brukte mer penger på forretningsreiser i Norge. Forbruket blant nordmenn på ferie i eget land gikk ned fra 74,2 milliarder kroner i 2018, til 70 milliarder kroner i 2019.
Nedgangen tilsvarer 4,2 milliarder kroner. Norske forretningsreisende hadde et økt forbruk på 3,2 milliarder kroner. Her ble noe mer brukt på overnatting og noe mer gikk til kursavgifter.
Det er flere viktige markeder for norsk reiseliv
Noen er viktige fordi det kommer mange turister derfra, og dermed blir også det økonomiske bidraget stort. Fra andre markeder kommer det færre turister, men med et høyt døgnforbruk, slik at Norge likevel tjener godt på turister fra disse markedene.
Tyskland er et viktig marked. Primært fordi det er mange tyske turister, som er her i mange dager. USA er et annet viktig marked, men det skyldes derimot et høyt døgnforbruk per person.
Utenlandske feriereisende har et høyere døgnforbruk enn nordmenn.
Det gjennomsnittlige døgnforbruket for en utenlandsk feriereisende er 1 455 kr, mens det for en norsk feriereisende ligger på 835 kr. Forskjellen utgjør
hele 620 kroner per person per døgn.
De aller fleste utenlandske feriemarkedene har et høyere døgnforbruk enn nordmenn (med unntak av Polen), men det er store forskjeller. Nærliggende markeder har jevnt over et lavere forbruk i Norge, enn de som har reist langt for å oppleve landet. På topp med det høyeste døgnforbruket ligger reisende fra Kina, Hong Kong, Taiwan, USA, Australia og Canada.
I forbruksposten øvrig ligger det turister bruker på ferie i Norge på f.eks. varer og tjenester som ikke er forhåndsbetalt i en eventuell pakkereise og overnatting og transport.
Totalt var det 10 millioner utenlandske ferierelaterte overnattinger og et forbruk på 14,6 milliarder kroner knyttet til norgesferien i 2019.
Det var 1,5 millioner tyske overnattinger i forbindelse med feriereiser og et forbruk på 1,8 milliarder kroner i 2019. Deretter kommer Sverige og USA målt i antall overnattinger.
Amerikanere har derimot et høyere gjennomsnittlig døgnforbruk enn tyskere, så det samlede bidraget fra amerikanere ligger på 1,9 milliarder kroner.
Besøkende fra Kina, Hong Kong og Taiwan skiller seg ut ved å ha et høyt gjennomsnittlig døgnforbruk. Det er ikke mer enn 600 000 overnattinger til sammen fra disse markedene, mens forbruket ligger på 1,5 milliarder kroner.
Nok en rekord i kommersielle gjestedøgn
Det var 35,2 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i 2019. Det er en økning på fire prosent, som betyr 1,4 millioner flere gjestedøgn fra 2018. Norske gjestedøgn økte med tre prosent og utenlandske med seks prosent.
Det var en god utvikling i antall besøkende fra 2014 til 2019. Perioden etter finanskrisen i 2007 var tøffe år for norsk reiselivsnæring. En økonomisk nedgang preget mange av våre hovedmarkeder, samtidig som den norske kronekursen gjorde det dyrt å feriere her.
Det løsnet i januar 2014, og deretter har det vært en sammenhengende vekst frem til mars 2020. Veksten er dessverre ikke spredd likt utover landet. Størst tilvekst har Fjord Norge, Oslo-regionen og Nord-Norge hatt. Tyskland, Sverige, USA og Danmark er de største utenlandsmarkedene for norsk reiseliv.
Tyskland har i lang tid vært på topp. I 2019 er Tyskland det markedet som legger igjen mest penger i Norge, og der det er flest førstegangsbesøkende fra.
(Kilde: SSB)
Overnattinger på kommersielle overnattingssteder som hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem, fordelt på marked.
Overnattinger på kommersielle overnattingssteder som hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem, fordelt i alt, Norge og utlandet i alt.
Kommersielle gjestedøgn i 2019 - fordelt på nasjonalitet:
Ikke uvanlig å kombinere ulike overnattingsformer
Flere av dem som bor hos venner og familie eller benytter seg av Airbnb, har også overnattinger på hotell i løpet av ferien
Det er ikke slik at de besøkende kun benytter seg av én overnattingsform på sin feriereise i Norge. Det viser seg at mange kombinerer ulike overnattingsformer i løpet av ferien. Eksempelvis har omtrent en fjerdedel av de utenlandske turistene som har overnattet hos venner og familie, også overnattinger på hotell.
Tilsvarende er det 36 prosent av de som har hatt overnattinger på Airbnb som også har hatt overnattinger på hotell.
Hytteformidling
I tillegg til oversikten over kommersielle gjestedøgn utarbeider SSB også en statistikk som omfatter norske og utenlandske gjesters overnatting på private hytter/hus som er leid ut via en norsk formidler.
Flest reiser videre med tog/buss
Mange utenlandske feriereisende kommer til Norge med fly, men langt fra alle reiser videre i landet med fly.
I figuren under vises bruk av transportmidler til Norge fordelt etter fly, ferge og bil/bobil eller bil med campingvogn. 61 prosent av de utenlandske feriereisende reiser til Norge med fly som det primære transportmiddelet, men kun 40 prosent av dem reiser videre innenlands med fly.
Det er faktisk en større andel som reiser videre med tog/buss blant de som kommer med fly.
I underkant av en tredjedel av de utenlandske feriereisende reiser til Norge med bil/bobil eller bil med campingvogn. Av disse reiser naturlig nok, de fleste videre i Norge med samme transportmiddel. Det gjelder også for omtrent 70 prosent av dem som kommer til Norge med ferge.
Det er vanlig å kombinere flere ulike transportmidler på reisen til og i Norge.
Feriereisende fra nærmarkeder kommer i større grad med bil.
Fly er den mest benyttede transportmåten til Norge for utenlandske feriereisende. Naturlignok variere det mellom markedene, og feriereisende fra nærmarkeder benytter i større grad bil som transportmiddel til Norge.
Det er en betydelig større spredning i bruk av ulike typer transportmidler blant tyske, nederlandske og belgiske feriereisende. Her er det en større andel som tar fly, enn det er fra Danmark og Sverige. Samtidig er det en stor andel som kjører bil (enten med eller uten campingvogn) og som tar ferge.
Nordmenn bruker i all hovedsak bil
Hele 70 prosent av de norske feriereisende reiser rundt i Norge med bil, mens tilsvarende andel for de utenlandske ligger på 45 prosent. Det er større variasjon i bruk av transportmidler blant utenlandske turister.
Mange kommer til Norge med fly, og så velger de andre transportmidler under oppholdet. Eksempelvis er det 34 prosent som tar buss, og 31 prosent som reiser med tog.
I 2019 ble det arrangert 496 kongresser.
2019 ble det arrangert 496 kongresser i Norge. De aller fleste ble arrangert i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, som er de fem kongressbyene i Norge. Det er naturlig, siden storbyene har hotellkapasitet til å arrangere større kongresser, tilgjengelighet direktefly og tilgang til kongressentre som mindre destinasjoner ikke har.
Samtidig er kongressene ofte fagmiljøer, og konsentrasjonen av disse er størst i byene med store universiteter og andre utdannings- og forskningsmiljøer
Kongresser bidrar til et helårlig reiseliv. Reiselivsnæringen i Norge er i stor grad sesongbasert, med over halvparten av alle gjestedøgn i sommermånedene mai til august. I 2019 ble 311 av de 496 kongressene arrangert utenfor sommermånedene. Det betyr at 63 prosent av kongressene det året, var med å fylle opp hotellsenger utenfor hovedsesongen. Kongresser er viktig for reiselivet, fordi det har høy lønnsomhet, gir ringvirkninger for vertsbyer langt utenfor reiselivet og turistsesonger. Samtidig som kongresser gir vesentlig større verdi til fagmiljøer, regioner og nasjonen enn den direkte verdiskapingen i gjennomføringen av den enkelte kongress.
Tema for kongresser i Norge.
Det er stor spredning av hvor i Norge kongresser gjennomføres og tema for kongressen. I 2019 var det flest kongresser innen tema helse og velferd. Deretter følger tech og havrom. Disse tema gjenspeiler store forskningsområder tilknyttet universitet og andre forsknings- og læringsinstitusjoner, hvor det er et stort fokus på utvikling av ny teknologi og kompetanseoverføring.
Internasjonalt ledende kongresser bidrar til å synliggjøre og stimulere norske fagmiljøer, til innovasjon og utvikling, samt til synliggjøring av et ledende og kompetent Norge.
Flest kongresser ble gjennomført på hoteller i 2019.
Deretter kommer universitet og annen forskningsinstitusjoner. Hotell blir oftest benyttet som konferansested, etterfulgt av forskningsinstitusjoner som sykehus og universitet.
Nøkkeltall 2019:
496 - Kongresser
2,8 - Gjennomsnitt antall dager per kongress
273 - Gjennomsnitt antall delegater per kongress
3 940 - Døgnforbruk i kroner
International Association Conventions - Global*
Rotasjon Typisk alternerer en konferanse årlig eller hvert annet år i ulike land og verdensdeler. Initiativet til å være vertskap kommer ofte fra et lokalt fagmiljø eller nasjonal forening.
Varighet for kongresser i Norge er ca. 2-5 dager.
Antall delegater i Norge er 5-7000. Gjennomsnittet er på rundt 270 delegater.
Lead time. Ofte er det lange beslutningsprosesser og konferansen har ofte lead time på 3-5 år eller mer.
Beslutningsprosessen ICCA estimerer at 2/3 av de større kongressene krever en offisiell søknadsprosedyre fra lokale medlemmer (fagmiljø), men at andelen mer sentraliserte prosesser er økende.**
Kilde:
Kongresstatistikk innhentet av Innovasjon Norge
Turistundersøkelsen, Innovasjon Norge, *Kilde: UIA og ICCA,*
** Kilde: ICCA Association meetings bidding and decision making manual
