x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Search
or search all of Norway

Nøkkeltall om norsk turisme

2019
    Nøkkeltall
    1. Nøkkeltall 2019: Tabell
      2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Endring
    siste periode
    Sysselsetting i reiselivsnæringen
    Årsverk, heltidsekvivalenter, lønnstakere og selvstendige 153000 153800 157000 159200 162600 165100 168700   2%
    Turistkonsum i Norge, etter konsumentgruppe. Løpende priser. Tall i millioner.
    Totalt konsum 136 882 145 156 151 416 158 669 170 002 176 306 186 3081   6%
    Utlendingers konsum i Norge 36 574 38 214 40 629 45 407 50 201 52 564 55 3491   5%
    Norske husholdningers turistkonsum i Norge 78 008 84 158 86 939 90 101 95 463 98 885 105 2591   6%
    Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge 22 300 22 784 23 848 23 161 24 338 24 857 25 7001   3%
    Turismeforbruk. Tall i millioner.2                  
    Totalt forbruk             128 800 124 900 -3%
    Norske turister             109 000 107 800 -1%
    Utenlandske turister             19 900 17 100 -14%
    Feriegjestedøgn2                  
    Alle feriegjestedøgn             87 856 661 93 706 324 7%
    Norske feriegjestedøgn             78 178 223 83 678 267 7%
    Utenlandske feriegjestedøgn             9 678 437 10 028 057 4%
    Forretningsgjestedøgn2                  
    Alle forretningsgjestedøgn             15 925 228 16 769 905 5%
    Norske forretningsgjestedøgn             14 334 903 15 478671 8%
    Utenlandske forretningsgjestedøgn             1 580 325 1 291 234 -18%
    Kommersielle gjestedøgn3                  
    Alle kommersielle gjestedøgn 29 914 832 29 243 016 30 306 594 31 653 839 33 114 132 33 296 767 33 812 674 35 179 554 4%
    Norske kommersielle gjestedøgn 21 974 364 21 551 330 22 152 158 22 825 068 23 387 248 23 348 139 23 684 456 24 478 073 3%
    Utenlandske kommersielle gjestedøgn 7 940 468 7 691 686 8 154 436 8 828 771 9 726 884 9 948 628 10 128 218 10 701 481 6%
    Hytteformidlingsgjestedøgn3                  
    Alle hytteformidlingsgjestedøgn 988 467 1 101 595 1 181 185 1 075 030 1 062 287 1 013 696 979 538 924 301 -6%
    Norske hytteformidlingsgjestedøgn 283 046 276 100 292 219 323 118 297 879 257 452 232 230 156 589 -33%
    Utenlandske hytteformidlingsgjestedøgn 705 421 825 495 888 966 751 912 764 408 756 244 747 308 767 712 3%
    Cruiseturisme                  
    Antall besøkende cruisepassasjerer 588 000 620 000 574 000 511 000 658 882 749 414 852 241 944 994 11%
    Antall dagsbesøkende fra cruise til norske havner 2 573 335 2 996 114 2 667 362 2 494 921 2 700 000 3 045 000 3 436 376 3 329 917 -3%
    Alle ferie- og fritidsreiser                  
    Alle ferie- og fritidsreisende 17 000 000 19 190 000 19 140 000 17 880 000 17 320 000 18 350 000 22 220 000 18 500 000 -17%
    Ferie- og fritidsreiser i Norge 9 590 000 11 590 000 11 670 000 10 660 000 10 820 000 11 370 000 15 660 000 11 080 000 -29%
    Ferie- og fritidsreiser til utlandet 7 410 000 7 600 000 7 480 000 7 230 000 6 530 000 6 990 000 6 550 000 7 410 000 13%


    1 Foreløpige tall
    2 Turistundersøkelsen ble utvidet i 2018, derfor finnes ikke tall for tidligere år
    3 Samlebegrep på overnattinger på kommersielle overnattingssteder som hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem

    Turismens betydning
    1. Utvikling

    Norge har hatt en god utvikling i turisme.

    Det har gitt seg utslag i flere gjestedøgn og et positivt bidrag til norsk økonomi. Samlet turistkonsum er beregnet til 186 milliarder kroner i 2018, viser foreløpige tall fra SSB. Økningen på seks prosent fra 2017, tilsvarer ti milliarder kroner. Norske husholdningers turistkonsum økte med seks prosent, og utlendingers konsum med fem prosent. Til sist kommer norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge. Dette representerer 14 prosent av totalkonsumet, og her var veksten tre prosent.

    Turismens betydning for Norge øker i takt med resten av norsk økonomi

    Turismens betydning for Norge

    2. Inntekter

    Det har vært en god vekst i inntekter fra turisme.

    Fra 2008 til 2018 har turistkonsumet økt fra 121,6 milliarder kroner til 186,3 milliarder kroner. Veksten på 53 prosent tilsvarer 64,7 milliarder kroner. Av økningen i perioden, bidrar utenlandske turister med 34 prosent av tilveksten.

    Det er spesielt at utenlandske turister står for en så stor del av økningen i absolutte tall, siden det er langt færre av dem, enn nordmenn som bidrar inn i regnskapet. Samme tendens finner vi igjen i overnattingsstatistikken til SSB, som viser utvikling i kommersielle gjestedøgn. Her ser vi at utenlandske gjestedøgn representerer 38 prosent av veksten i samme periode.

    3. Bidrag

    Utenlandske besøkende bidrar rekordhøyt.

    Naturligvis er det nordmenn som bidrar mest inn i turistkonsumet. Det være seg forbruk på ferie- og forretningsreiser her hjemme, eller bruk av reisebyrå- og reisearrangørtjenester. Dette har økt, men utlendingers bidrag inn øker raskere. Utlendingers konsum i Norge representerer 30 prosent av totalkonsumet, som er en ny rekord målt i absolutte tall.

    Sammenlignet med 2008 har konsumet økt fra 31 milliarder kroner til 55 milliarder kroner i 2018. Det betyr at utlendingers andel av konsumet har gått fra 26 prosent til 30 prosent.

    4. 121 milliarder til reiselivsprodukter

    Flere næringer tjener penger på turisme

    Av totalkonsumet på 186 milliarder kroner, går 121 milliarder kroner som er en andel på 65 prosent, til kjøp av varer og tjenester som går inn under det som defineres som reiselivsprodukter. Samtidig går 35 prosent eller 65,3 milliarder til kjøp av varer og tjenester fra andre næringer i Norge. Foreløpige tall fra SSB viser at veksten i reiselivsnæringen var 2,6 prosent i 2018. Til sammenligning økte Norges BNP med 2,2 prosent. Det betyr at reiselivsnæringen hadde en høyere vekst enn det som var gjennomsnittet for fastlandsøkonomien det året.

    121 milliarder kroner ble brukt på varer og tjenester som faller inn under det som kalles reiselivsprodukter. Det være seg transport, overnatting, servering, kultur og underholdning. Ulike typer av transporttjenester utgjør 42 prosent av reiselivsproduktet. Deretter følger servering som representerer 30 prosent og overnattingstjenester som representerer 16 prosent. Grafen under viser hvordan konsumet fordeler seg mellom norske- og utenlandske turister.

     

    5. Sysselsetting

    7 av 100 jobber i reiselivsnæringene.

    Det var 168 700 sysselsatte knyttet til reiselivsnæringene i 2018, noe som er en økning på 2,2 prosent fra året før. Samtidig økte antall årsverk i Fastlands-Norge med 1,8 prosent. Det betyr at næringen økte sin andel av sysselsettingen i Norge for sjette år på rad. Andel sysselsatte i reiselivsnæringene er beregnet til 7,1 prosent av all sysselsetting i Norge. Det er flest innen transport og serveringsvirksomhet med en andel på hhv. 31 og 29 prosent. Deretter kommer overnattingsvirksomheter med en andel på 14 prosent.

    Det var 168 700 sysselsatte knyttet til reiselivsnæringene i 2018, noe som er en økning på 2,2 prosent fra året før. Samtidig økte antall årsverk i Fastlands-Norge med 1,8 prosent. Det betyr at næringen økte sin andel av sysselsettingen i Norge for sjette år på rad. Andel sysselsatte i reiselivsnæringene er beregnet til 7,1 prosent av all sysselsetting i Norge. Det er flest innen transport og serveringsvirksomhet med en andel på hhv. 31 og 29 prosent. Deretter kommer overnattingsvirksomheter med en andel på 14 prosent.

    Les mer om verdiskapingstallene for ditt fylke eller kommune her

     

    6. Kronekurs

    Den norske kronen har de siste årene ligget relativt lavt mot både euro, pund, amerikanske dollar, samt dansk og svensk krone.

    Det nyter reiselivet godt av, som er en eksportnæring. Et mål for Norges konkurranseevne er konkurransekursindeksen. Øker den, betyr det en svekket krone, noe som gjør Norge mer konkurransedyktig, og vice versa. Jo lavere kronekurs, jo sterkere blir Norges konkurranseevne. Det betyr igjen at utenlandske turister får mer for pengene i Norge, og det er en klar sammenheng. En lav kronekurs fører til flere utenlandske gjestedøgn.

    Reiselivsåret 2019
    1. Verden

    Nok et rekordår for verdensturismen

    Det har vært ti år med sammenhengende vekst Tall fra UNWTO viser at det var 1,5 milliarder reiser på tvers av landegrenser i 2019. I tillegg kommer dagsreiser som ikke er inkludert i tallene. Det er en vekst på fire prosent fra 2018 som betyr 1 million flere reiser.

    Veksten på fire prosent var lavere enn ventet. Året var preget av usikkerhet rundt Brexit, uro på verdens børser, sosial uro i Hong Kong og handelskrig mellom USA og Kina. Det var også året Thomas Cook og flere lavprisflyselskap i Europa gikk konkurs.

    Innreisen til Norge økte med tre prosent i 2019, og siden innreisen til Nord-Europa ikke økte mer enn 1,5 prosent, økte Norges andel av innreisen til regionen. Fra 7,3 prosent i 2018 til 7,4 prosent i 2019. Norges andel av all innreise i verden ligger på 0,4 prosent.

    Som turisme regnes alle aktiviteter personer deltar på utenfor sitt ordinære hjemsted – uavhengig av formål. Det betyr at turisme inkluderer alle reiser, både feriereiser og forretningsreiser.

    Endringer i antall turistankomster i verden

    2. Europa

    Europa mest besøkt

    Med over halvparten av alle ankomster er Europa fremdeles den mest besøkte verdensdelen. Slik har det alltid vært, men andelen er fallende. I 2019 var andelen 51 prosent, mens den i 1980 lå på 63 prosent.

    Det var 1,5 milliarder reiser på tvers av landegrenser med én overnatting eller mer i 2019.

    Endringer i antall turistankomster i Europa og Norge

    3. Til Norge

    Verdens befolkning reiser stadig mer, og flere finner veien hit

    I 2005 var 11 prosent av alle utenlandske kommersielle gjestedøgn fra land utenfor Europa. Nå er andelen 24 prosent. Så ikke bare kommer det flere til Norge, men veksten fra oversjøiske markeder er større enn fra europeiske markeder.

    Fra 2005 til 2019 har antall utenlandske gjestedøgn økt med tre millioner. I underkant av 1,8 millioner, som tilsvarer 58 prosent, er fra land utenfor Europa.
    Kilde: SSB

    4. Overnattinger og forbruk

    Nordmenn står for flest overnattinger og det meste av forbruket.

    I løpet 2019 var det 110,5 millioner registrerte overnattinger i Norge og et totalforbruk på 124,9 milliarder norske kroner. Nordmenn stod for 90 prosent av overnattingene og 86 prosent av forbruket. Mange av de norske overnattingene kan knyttes til besøk av venner og familie og egen hytte.

    Antall overnattinger i Norge er i forbruksmodellen vist under basert på SSB sin overnattingsstatistikk og hytteformidlingsstatistikk, den norske reisevaneundresøkelsen (RVU), Avinors reisevaneundersøkelse og Turistundersøkelsen (Innovasjon Norge).

    Forbruksmodellen

    5. Landsdeler

    Hva skiller landsdelene fra hverandre?

    Det er nokså store variasjoner mellom regionene når det kommer til antall besøkende, hvor mye de legger igjen av penger og tilfredshet. Det er også ulikt hvorvidt de feriereisende har opplevd grad av overturisme under oppholdet.

    Fjord Norge og Oslo-regionen mest besøkt Det gjelder særlig for de utenlandske, hvor en andel på 53 prosent besøker Fjord Norge og 52 prosent besøker Oslo-regionen. Den samme trenden finner vi igjen blant de norske feriereisende. Her besøker en fjerdedel Fjord Norge og omtrent en femtedel besøker Oslo-regionen. Likevel er Østlandet (uten Oslo) den regionen som har flest norske feriegjestedøgn gjennom året. Sirklene viser andel overnattinger i regionen, og utenlandske feriereisende er i større grad på rundreise med overnatting i flere regioner.

    I Nord-Norge bruker turistene mest penger per ferie med et gjennomsnittlig forbruk på 7 600 kr. Det gjennomsnittlige døgnforbruket i Nord-Norge er lavere enn i både Oslo og Fjord Norge, men siden de tilbringer flere dager i regionen blir totalen høyere.

    Turistene på Sørlandet vil i størst grad anbefale andre en ferie i regionen (NPS 79), og det er besøkende i Oslo og Fjord Norge som i størst grad har opplevd overturisme. I Oslo sier 23 prosent seg enig og 22 prosent av de besøkende i Fjord Norge.

    Overnattinger i regioner

    6. Ambassadører

    Australiere og amerikanere er våre fremste ambassadører.

    NPS står for Net Promoter Score, som regnes ut fra de besøkenes anbefalingsvillighet på en skala fra 0–10. 90 prosent av våre besøkende svarere mellom syv og ti på spørsmålet om de vil anbefale en ferie i Norge til andre.

    Samlet er resultatet bra, men svarene varierer mellom markedene. Australiere, amerikanere og canadiere er våre aller fremste ambassadører, som i størst grad vil anbefale andre å reise til Norge.

    7. Planlegging

    Mange bruker lang tid på å planlegge en norgesferie.

    Halvparten av turistene planlegger en ferie til Norge i mer enn seks måneder før avreise.

    En av fem av de som ferierte her i 2019 hadde begynt å planlegge reisen ett år før avreise. Samtidig er det mange som bestiller kort tid før de reiser. Selv om mange bruker lang tid på å vurdere en norgesferie, bestiller 63 prosent av turistene turen mindre enn tre måneder før avreise.

    63 prosent av turistene bestiller turen mindre enn tre måneder før avreise.

    8. Hvorfor Norge?

    Hva øker sannsynligheten for å legge ferien til Norge?

    Det at Norge har vakker natur er velkjent for mange, men det bidrar ikke alene til at flere velger å komme hit. Merkevaretrackeren viser at det som i størst grad øker sannsynligheten for å bestemme seg for en norgesferie er tilgjengelighet, bærekraftige alternativer og et spennende by- og kulturliv. Det må være enkelt å reise til Norge, men også enkelt å reise rundt i landet. Det er et konkurransefortrinn å vise at man har tilgang til bærekraftige alternativer under ferien, og at man på norgesferien kan oppleve by og kulturtilbud.

    9. Rekordår

    Nok en rekord i kommersielle gjestedøgn

    Det var 35,2 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i 2019. Det er en økning på fire prosent, som betyr 1,4 millioner flere gjestedøgn fra 2018. Norske gjestedøgn økte med tre prosent og utenlandske med seks prosent.

    Det var en god utvikling i antall besøkende fra 2014 til 2019. Perioden etter finanskrisen i 2007 var tøffe år for norsk reiselivsnæring. En økonomisk nedgang preget mange av våre hovedmarkeder, samtidig som den norske kronekursen gjorde det dyrt å feriere her.

    Det løsnet i januar 2014, og deretter har det vært en sammenhengende vekst frem til mars 2020. Veksten er dessverre ikke spredd likt utover landet. Størst tilvekst har Fjord Norge, Oslo-regionen og Nord-Norge hatt. Tyskland, Sverige, USA og Danmark er de største utenlandsmarkedene for norsk reiseliv.

    Tyskland har i lang tid vært på topp. I 2019 er Tyskland det markedet som legger igjen mest penger i Norge, og der det er flest førstegangsbesøkende fra.

    (Kilde: SSB)

    10. Posisjon

    Oppfatning av Norge som feriemål

    Mange vil ha både natur- og kulturopplevelser At Norge har vakker natur er godt kjent, og blir av mange tatt som en selvfølge. Norge har en sterk posisjon som et naturbasert reisemål. Samtidig har vi klart å utvide assosiasjonene til hva en ferie i Norge har å tilby.

    Mange norgesturister kommer for å oppleve både kultur og natur. I motsetning til naturaktiviteter som i mange tilfeller er gratis og dermed medfører et lavt forbruk, bidrar kulturaktiviteter til et økt forbruk. Det er nettopp av den grunn kombinasjonen mellom kultur og natur er viktig. Blant de utenlandske turistene i 2019, var det 57 prosent som svarte at både kulturog naturopplevelser var viktig for norgesferien. Samtidig svarte 26 prosent at de kun var interessert i kulturopplevelser. Den minste gruppen er de utenlandske turistene som kun kom for aktiviteter i naturen.

    De besøkende som har interesser utover kun natur i dag, har et større døgnforbruk og er mer tilfreds med norgesferien viser Turistundersøkelsen.

    Overnattinger og forbruk
    1. Overnattinger og forbruk

    Nordmenn står for flest overnattinger og det meste av forbruket.

    I løpet 2019 var det 110,5 millioner registrerte overnattinger i Norge og et totalforbruk på 124,9 milliarder norske kroner. Nordmenn stod for 90 prosent av overnattingene og 86 prosent av forbruket. Mange av de norske overnattingene kan knyttes til besøk av venner og familie og egen hytte.

    Antall overnattinger i Norge er i forbruksmodellen vist under basert på SSB sin overnattingsstatistikk og hytteformidlingsstatistikk, den norske reisevaneundresøkelsen (RVU), Avinors reisevaneundersøkelse og Turistundersøkelsen (Innovasjon Norge).

    Forbruksmodellen

    2. Nedgang

    Forbruket har gått ned blant norske og utenlandske feriereisende sammenlignet med 2018.

    Det gjordet det også for utenlandske forretningsreisende. Nordmenn derimot, brukte mer penger på forretningsreiser i Norge. Forbruket blant nordmenn på ferie i eget land gikk ned fra 74,2 milliarder kroner i 2018, til 70 milliarder kroner i 2019.

    Nedgangen tilsvarer 4,2 milliarder kroner. Norske forretningsreisende hadde et økt forbruk på 3,2 milliarder kroner. Her ble noe mer brukt på overnatting og noe mer gikk til kursavgifter.

    3. Markeder

    Det er flere viktige markeder for norsk reiseliv

    Noen er viktige fordi det kommer mange turister derfra, og dermed blir også det økonomiske bidraget stort. Fra andre markeder kommer det færre turister, men med et høyt døgnforbruk, slik at Norge likevel tjener godt på turister fra disse markedene.

    Tyskland er et viktig marked. Primært fordi det er mange tyske turister, som er her i mange dager. USA er et annet viktig marked, men det skyldes derimot et høyt døgnforbruk per person.

    4. Døgnforbruk

    Utenlandske feriereisende har et høyere døgnforbruk enn nordmenn.

    Det gjennomsnittlige døgnforbruket for en utenlandsk feriereisende er 1 455 kr, mens det for en norsk feriereisende ligger på 835 kr. Forskjellen utgjør
    hele 620 kroner per person per døgn. 

    De aller fleste utenlandske feriemarkedene har et høyere døgnforbruk enn nordmenn (med unntak av Polen), men det er store forskjeller. Nærliggende markeder har jevnt over et lavere forbruk i Norge, enn de som har reist langt for å oppleve landet. På topp med det høyeste døgnforbruket ligger reisende fra Kina, Hong Kong, Taiwan, USA, Australia og Canada.

    I forbruksposten øvrig ligger det turister bruker på ferie i Norge på f.eks. varer og tjenester som ikke er forhåndsbetalt i en eventuell pakkereise og overnatting og transport.

    5. Ferierelaterte overnattinger

    Totalt var det 10 millioner utenlandske ferierelaterte overnattinger og et forbruk på 14,6 milliarder kroner knyttet til norgesferien i 2019.

     Det var 1,5 millioner tyske overnattinger i forbindelse med feriereiser og et forbruk på 1,8 milliarder kroner i 2019. Deretter kommer Sverige og USA målt i antall overnattinger.

    Amerikanere har derimot et høyere gjennomsnittlig døgnforbruk enn tyskere, så det samlede bidraget fra amerikanere ligger på 1,9 milliarder kroner.

    Besøkende fra Kina, Hong Kong og Taiwan skiller seg ut ved å ha et høyt gjennomsnittlig døgnforbruk. Det er ikke mer enn 600 000 overnattinger til sammen fra disse markedene, mens forbruket ligger på 1,5 milliarder kroner.

    6. Kommersielle gjestedøgn

    Nok en rekord i kommersielle gjestedøgn

    Det var 35,2 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i 2019. Det er en økning på fire prosent, som betyr 1,4 millioner flere gjestedøgn fra 2018. Norske gjestedøgn økte med tre prosent og utenlandske med seks prosent.

    Det var en god utvikling i antall besøkende fra 2014 til 2019. Perioden etter finanskrisen i 2007 var tøffe år for norsk reiselivsnæring. En økonomisk nedgang preget mange av våre hovedmarkeder, samtidig som den norske kronekursen gjorde det dyrt å feriere her.

    Det løsnet i januar 2014, og deretter har det vært en sammenhengende vekst frem til mars 2020. Veksten er dessverre ikke spredd likt utover landet. Størst tilvekst har Fjord Norge, Oslo-regionen og Nord-Norge hatt. Tyskland, Sverige, USA og Danmark er de største utenlandsmarkedene for norsk reiseliv.

    Tyskland har i lang tid vært på topp. I 2019 er Tyskland det markedet som legger igjen mest penger i Norge, og der det er flest førstegangsbesøkende fra.

    (Kilde: SSB)

    Overnattinger på kommersielle overnattingssteder som hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem, fordelt på marked. 

    Overnattinger på kommersielle overnattingssteder som hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem, fordelt i alt, Norge og utlandet i alt.

    Kommersielle gjestedøgn i 2019 - fordelt på nasjonalitet:

    Endring i kommersielle gjestedøgn per landsdel i 2019

    7. Kombinerer overnattingsformer

    Ikke uvanlig å kombinere ulike overnattingsformer

    Flere av dem som bor hos venner og familie eller benytter seg av Airbnb, har også overnattinger på hotell i løpet av ferien

    Det er ikke slik at de besøkende kun benytter seg av én overnattingsform på sin feriereise i Norge. Det viser seg at mange kombinerer ulike overnattingsformer i løpet av ferien. Eksempelvis har omtrent en fjerdedel av de utenlandske turistene som har overnattet hos venner og familie, også overnattinger på hotell.

    Tilsvarende er det 36 prosent av de som har hatt overnattinger på Airbnb som også har hatt overnattinger på hotell.

    Kombinasjon av flere typer overnattinger på ferien i Norge

    8. Hytteformidling

    Hytteformidling

    I tillegg til oversikten over kommersielle gjestedøgn utarbeider SSB også en statistikk som omfatter norske og utenlandske gjesters overnatting på private hytter/hus som er leid ut via en norsk formidler.

    Transport
    1. Transportmåter til og i Norge

    Flest reiser videre med tog/buss

    Mange utenlandske feriereisende kommer til Norge med fly, men langt fra alle reiser videre i landet med fly.

    I figuren under vises bruk av transportmidler til Norge fordelt etter fly, ferge og bil/bobil eller bil med campingvogn. 61 prosent av de utenlandske feriereisende reiser til Norge med fly som det primære transportmiddelet, men kun 40 prosent av dem reiser videre innenlands med fly.

    Det er faktisk en større andel som reiser videre med tog/buss blant de som kommer med fly.

    I underkant av en tredjedel av de utenlandske feriereisende reiser til Norge med bil/bobil eller bil med campingvogn. Av disse reiser naturlig nok, de fleste videre i Norge med samme transportmiddel. Det gjelder også for omtrent 70 prosent av dem som kommer til Norge med ferge.

    Det er vanlig å kombinere flere ulike transportmidler på reisen til og i Norge.

    Transportmidler til og i Norge

    2. Flest bilister fra nærmarkeder

    Feriereisende fra nærmarkeder kommer i større grad med bil.

    Fly er den mest benyttede transportmåten til Norge for utenlandske feriereisende. Naturlignok variere det mellom markedene, og feriereisende fra nærmarkeder benytter i større grad bil som transportmiddel til Norge.

    Det er en betydelig større spredning i bruk av ulike typer transportmidler blant tyske, nederlandske og belgiske feriereisende. Her er det en større andel som tar fly, enn det er fra Danmark og Sverige. Samtidig er det en stor andel som kjører bil (enten med eller uten campingvogn) og som tar ferge.

    3. Nordmenn velger bil

    Nordmenn bruker i all hovedsak bil

    Hele 70 prosent av de norske feriereisende reiser rundt i Norge med bil, mens tilsvarende andel for de utenlandske ligger på 45 prosent. Det er større variasjon i bruk av transportmidler blant utenlandske turister.

    Mange kommer til Norge med fly, og så velger de andre transportmidler under oppholdet. Eksempelvis er det 34 prosent som tar buss, og 31 prosent som reiser med tog.

    Norgesturisten
    1. Antall

    De aller fleste reiser sammen med en annen person.

    Det er ingen større forskjeller i antall personer i reisefølget mellom feriemarkedene Det gjennomsnittlige reisefølget ligger på to personer, både for norske og utenlandske feriereisende. Det er mindre variasjoner mellom de utenlandske markedene, hvor danske feriereisende i gjennomsnitt har et noe større reisefølge enn f.eks. Sverige.

    Det er noe større forskjeller når det kommer til antall barn i reisefølget Selv om også gjennomsnittet for antall barn under 18 år i reisefølget er likt mellom norske og utenlandske feriereisende på overordnet nivå, er det forskjeller mellom de utenlandske feriemarkedene.

    Det er ikke mange utenlandske barnefamilier som kommer til Norge på ferie, bortsett fra de som kommer på skiferie. Kun 13 prosent av alle utenlandske feriereisende hadde med barn under 18 år. Blant utenlandske skiturister ligger andelen på 33 prosent.

    2. Ferielengde

    Utenlandske feriereisende er på betydelig lengre ferier enn nordmenn, og det er store variasjoner mellom feriemarkedene

    En gjennomsnittlig norgesferie varer i en uke Utenlandske feriereisende har i gjennomsnitt ti overnattinger, mens en gjennomsnittlig norgesferie for nordmenn er fem overnattinger.

    Det er store forskjeller mellom de ulike utenlandske markedene. Feriereisende fra Sverige er her i gjennomsnitt seks døgn, mens feriereisende fra Sveits og Østerrike er her gjennomsnittlig 14,4 døgn.

    Over en tredjedel av de feriereisende besøker mer enn én region Ser vi på andelen som besøker mer enn én region, gjelder det for omtrent en femtedel av nordmenn og over halvparten av de utenlandske. Utenlandske feriereisende er i betydelig større grad på en rundreise rundt i Norge, og det er de som er i landet lengst.

    3. Flest førstegangsbesøkende

    Litt over halvparten var i Norge for første gang.

    For et ferieland er det naturlig å ha en god blanding av førstegangsbesøkende og av turister som kommer tilbake gang etter gang. I 2019 var 53 prosent av alle utenlandske ferieturister her for første gang. Det betyr at 47 prosent hadde vært her tidligere. Blant dem som har vært her tidligere, er størst andel fra Danmark, Sverige og Tyskland.

    Blant de som besøker oss ofte, er det særlig dansker, svensker og tyskere som er trofaste norgesvenner.

    Blant dem som var på ferie i Norge for aller første gang var det et flertall tyskere, deretter amerikanere. Hele 73 prosent av alle amerikanske turister var i Norge for aller første gang. Det kjennetegner også andre oversjøiske markeder, hvor en norgesferie er noe man gjør en gang i livet. I 2019 var det også mange italienere og spanjoler som var i Norge for første gang.

    Nordmenns ferievaner
    1. Reiser mye

    Nordmenn på ferietoppen i Europa

    Ifølge tall fra Eurostat lå Norge i Europa-toppen når det gjelder å reise på ferier. Vi må kun se oss slått av Finland som inntok førsteplassen. Over ni av ti nordmenn over 15 år dro på minst en feriereise i 2019. Det er langt over EU-gjennomsnittet som er 62 prosent.

    Til tross for at hele to av tre feriereiser er innenlands, bruker vi to av tre ferie-kroner på utenlandsferier. Det henger sammen med at når nordmenn ferierer innenlands, overnatter flere enn seks av ti privat. Enten er det på hytta, i et feriehus eller hos venner og familie. Så lite som 12 prosent av overnattingene er på hotell, mens på feriereiser utenlands velger over halvparten overnatting på hotell.

    Når vi ikke ferierer i eget land, går turen til Spania og Sverige. Danmark innehar en tredjeplass over nordmenns feriereiser. I 2019 gjennomførte nordmenn i alt 18,5 millioner feriereiser i inn- og utland. Det er en nedgang på 17 prosent, som betyr 3,7 millioner færre reiser, sammenlignet med 2018. Nedgangen skyldes 4,6 millioner færre reiser i Norge. Antall utenlandsreiser økte med 860 000.

    Nordmenn har alltid feriert mest i eget land, og det er ikke et særnorsk fenomen. Sett under ett, har alle EU-borgere samme reisemønster som nordmenn når det kommer til fordelingen mellom innenlands- og utenlandsreiser. Omtrent to av tre reiser foretatt av EU-borgere, er i eget hjemland, viser tall fra det europeiske statistikkbyrået (Eurostat).

    60 prosent av alle feriereiser nordmenn hadde i 2019 var i eget land, mens kun 26 prosent av feriebudsjettet ble brukt her.

    2. Mindre forbruk i Norge

    Vi bruker mer penger på utenlandsferier

    Nordmenn brukte i underkant av 123 milliarder kroner på feriereiser i 2019. Det er en nedgang på syv prosent, og betyr 8,6 milliarder mindre enn året før. Nedgangen skyldes at nordmenn brukte 12 milliarder mindre på ferier i Norge. Forbruket på utenlandsferier økte med 3,4 milliarder.

    Cruise
    1. Liten andel

    Cruiseturister utgjør en liten andel av all ferietrafikk.

    Cruiseturister er en liten andel av all ferietrafikk i Norge, men Norges andel av den internasjonale cruiseturismen er større enn vår andel av den landbaserte.

    I dag ligger Norges andel av internasjonal cruiseturisme på rundt tre prosent, og den kryper stadig oppover. Markedsandelen på cruise er betydelig høyere enn for andre former av turisme, der Norges andel av verdensturismen ligger på 0,4 prosent (se side 17).

    I 2019 var det 944 994 cruisepassasjerer, som er en økning på 11 prosent fra 2018. Cruiseskip besøker ofte flere havner, og teller man samme gjest ved alle havner skipet besøkte blir det totalt 3,3 millioner dagsbesøkende til norske havner.

    Tyskland er Norges aller største marked når det kommer til turisme. Det er flest tyske gjestedøgn på land, og det er flest tyske cruisepassasjerer. I 2019 var 37 prosent av alle cruisepassasjerer tyske, deretter kommer briter og amerikanere. Til sammen representerer disse nasjonalitetene 72 prosent av alle cruisepassasjerer. I 2018 lå tilsvarende andel på 68 prosent.

    Noen hevder at cruisepassasjerer ikke er opptatt av å oppleve Norge som reisemål, fordi de er først og fremst på et cruise. I cruiseundersøkelsen Innovasjon Norge gjennomførte sommeren 2019, ble passasjerene stilt nettopp det spørsmålet. 57 prosent svarte at det var viktig for dem å oppleve Norge, mens for 39 prosent var det å være på et cruise viktigst. Svarene har sammenheng med at det er stor variasjon i programmet til cruisene som besøker Norge.

    Noen cruise er kun innom en havn i Norge som en del av rundreise til flere land, mens andre cruise er den store norgesreisen hvor skipet er besøker mange havner langs norgeskysten.

    Kilde: Cruise Lines International Association og Kystverket, Cruiseundersøkelsen 2019, Innovasjon Norge

    2. Største nasjonaliteter på cruise til Norge

    Tabellen viser nasjonaliteter med mer enn 10 000 unike cruisepassasjerer i 2019. Hver passasjer besøkte i snitt 3,5 havner, så totalt var det 3 339 917 dagsbesøk i norske havner.

     

    Kilde: Cruise Norway, Kystverket

    Møter
    1. Kongresser i Norge

    I 2019 ble det arrangert 496 kongresser.

    2019 ble det arrangert 496 kongresser i Norge. De aller fleste ble arrangert i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, som er de fem kongressbyene i Norge. Det er naturlig, siden storbyene har hotellkapasitet til å arrangere større kongresser, tilgjengelighet direktefly og tilgang til kongressentre som mindre destinasjoner ikke har.

    Samtidig er kongressene ofte fagmiljøer, og konsentrasjonen av disse er størst i byene med store universiteter og andre utdannings- og forskningsmiljøer

    Kongresser bidrar til et helårlig reiseliv. Reiselivsnæringen i Norge er i stor grad sesongbasert, med over halvparten av alle gjestedøgn i sommermånedene mai til august. I 2019 ble 311 av de 496 kongressene arrangert utenfor sommermånedene. Det betyr at 63 prosent av kongressene det året, var med å fylle opp hotellsenger utenfor hovedsesongen. Kongresser er viktig for reiselivet, fordi det har høy lønnsomhet, gir ringvirkninger for vertsbyer langt utenfor reiselivet og turistsesonger. Samtidig som kongresser gir vesentlig større verdi til fagmiljøer, regioner og nasjonen enn den direkte verdiskapingen i gjennomføringen av den enkelte kongress.

    Kongresser i Norge 2019

    2. Tema

    Tema for kongresser i Norge.

    Det er stor spredning av hvor i Norge kongresser gjennomføres og tema for kongressen. I 2019 var det flest kongresser innen tema helse og velferd. Deretter følger tech og havrom. Disse tema gjenspeiler store forskningsområder tilknyttet universitet og andre forsknings- og læringsinstitusjoner, hvor det er et stort fokus på utvikling av ny teknologi og kompetanseoverføring.

    Internasjonalt ledende kongresser bidrar til å synliggjøre og stimulere norske fagmiljøer, til innovasjon og utvikling, samt til synliggjøring av et ledende og kompetent Norge.

    3. Oversikt over hvor kongresser gjennomføres

    Flest kongresser ble gjennomført på hoteller i 2019.

    Deretter kommer universitet og annen forskningsinstitusjoner. Hotell blir oftest benyttet som konferansested, etterfulgt av forskningsinstitusjoner som sykehus og universitet.

     

    Nøkkeltall 2019:


    496 - Kongresser
    2,8 - Gjennomsnitt antall dager per kongress
    273 - Gjennomsnitt antall delegater per kongress
    3 940 - Døgnforbruk i kroner

     

    International Association Conventions - Global*

    Rotasjon Typisk alternerer en konferanse årlig eller hvert annet år i ulike land og verdensdeler. Initiativet til å være vertskap kommer ofte fra et lokalt fagmiljø eller nasjonal forening.
    Varighet for kongresser i Norge er ca. 2-5 dager.
    Antall delegater i Norge er 5-7000. Gjennomsnittet er på rundt 270 delegater.
    Lead time. Ofte er det lange beslutningsprosesser og konferansen har ofte lead time på 3-5 år eller mer.
    Beslutningsprosessen ICCA estimerer at 2/3 av de større kongressene krever en offisiell søknadsprosedyre fra lokale medlemmer (fagmiljø), men at andelen mer sentraliserte prosesser er økende.**

     

    Kilde:
    Kongresstatistikk innhentet av Innovasjon Norge
    Turistundersøkelsen, Innovasjon Norge, *Kilde: UIA og ICCA,*
    ** Kilde: ICCA Association meetings bidding and decision making manual

     

    Definisjoner
    1. Definisjoner

    Ankomst
    En ferie- eller forretningsreise med minimum én overnatting.

    Feriereise
    En reise der hovedformålet oppgis å være: -besøk hos slekt og venner -ferie- og fritidsreise, inkludert skiferie -shopping

    Gjestedøgn
    Antall overnattinger på reise.

    Kommersielle gjestedøgn
    Overnattinger på hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem.

    Konkurransekursindeks
    En nominell effektiv valutakurs beregnet på grunnlag av kursen på den norske kronen opp mot Norges 28 viktigste handelspartnere.

    Kort feriereise
    Én til tre gjestedøgn.

    Landsdeler
    Fjord Norge: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland. Sørlandet: Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder. Østlandet: Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland, Hedmark, Vestfold og Østfold.

    Lang feriereise
    Fire gjestedøgn eller flere.

    Merkevaretracker
    Innovasjon Norge gjennomfører ukentlige undersøkelser i Danmark, Norge, Sverige, Storbritannia, Tyskland, Nederland, og Frankrike. Undersøkelsen inneholder spørsmål om sannsynligheten for å reise til Norge, og oppfatning av Norge som turistnasjon. Samtidig gir undersøkelsen indikasjon på om markedsarbeidet som gjøres, gir ønsket resultat.

    Reisefølge
    Med reisefølge menes personer som reiser sammen med felles økonomi.

    Reiseundersøkelsen
    En utvalgsundersøkelse gjennomført av SSB, hvis formål er å kartlegge nordmenns reisevaner i Norge og utlandet.

    Satellittregnskapet for turisme
    Formålet med satellittregnskapet for turisme er å beskrive den økonomiske effekten av turisme, på en måte som er sammenlignbar og konsistent med andre deler av økonomien beskrevet av nasjonalregnskapet. Satellittregnskapet for turisme er en integrerte del av det årlige nasjonalregnskapet og gjennomføres av SSB.

    Sommersesongen
    Perioden fra og med mai til og med august måned. Turistankomst Inneholder tall for både ferie-, fritids og forretningsreiser med minimum én overnatting.

    Turist/turisme
    Aktiviteter til personer som reiser og oppholder seg på steder som ligger utenfor vedkommendes ordinære oppholdssted, uavhengig av formål, for mindre enn ett år. Personer som er ansatt i det landet de besøker faller utenfor denne definisjonen.

    Turistundersøkelsen
    Innovasjon Norge gjennomfører en landsdekkende og helårlig undersøkelse hvor norske og utenlandske ferie- og fritidsturister, samt forretningsreisende intervjues ved blant annet ved turistattraksjoner, skianlegg, havner, lufthavner m.m.

    Vintersesongen
    Perioden fra og med januar til og med april måned. UNWTO World Tourism Organization.

    Utlending
    Person som er bosatt utenfor Norge.

    Kontakt:

    Margrethe Helgebostad
    Margrethe Helgebostad
    Fagansvarlig analyse