I Norge er vi joviale, vi slår av en spøk med kongen, og klemmer vår overordnede (i alle fall før coronaen kom). Jantelov og flatt hierarki er noe vi er vokst opp med. Forskjellene er enorme når vi så kommer til land i Asia, hvor hierakiet er særdeles viktig, og business oppførsel skiller seg tydelig fra den private.
Visste du at du ikke gir penger fra hånd til hånd i Japan? At du ikke skal peke i India? Og at small talk før møtet starter er særlig viktig i Kina? Vet du hvor viktig visittkort – og korrekt behandling av dette er, og hva som er do’s and dont’s rundt utveksling av gaver? Ting som vi nordmenn tenker er bagateller, men som i mange av landene i Asia er særdeles viktig for å lykkes når vi skal ut og skape gode relasjoner.
Her kan du lese noen av våre beste tips:
Aller først bør du være klar over at du kommer til å bli tilgitt mange synder fordi du er en gaijin(utlending), og derfor ikke vet bedre. Og du blir dobbelt tilgitt hvis du viser oppriktig interesse for landet.
Lær deg noen japanske fraser før du drar, for eksempel takk, god morgen og jeg forstår ikke. Et veldig nyttig ord er sumimasen, som både kan bety unnskyld, eller at du er lei deg, som benyttes for de minste irritasjonsmomenter, for eksempel hvis du skal tilkalle en servitørs oppmerksomhet eller du støter borti noen på gaten.
Når du snakker med en japaner kan vedkommende si “hai, hai” “eeh” eller “ah so desuka?”. Det kan høres ut som en aksept, men betyr bare at personen lytter.
Vær klar over at japanere ikke liker å si “nei”. Isteden vender de noen ganger hodet til siden og sier “Kanskje, jeg er ikke sikker.” Det betyr ikke kanskje!
Visittkort
Hvis du er i Japan for å gjøre forretninger bør du ha visittkort, et meishi, som overrekkes i forbindelse med introduksjoner. Få gjerne laget et kort med japansk/engelsk på hver side. Hold kortet i med begge hender, pass på at navnet ditt vender riktig vei til mottakeren, og bukk høflig. Du får et kort tilbake på samme måte. Du skal behandle kortet med respekt. Se på det, og plasser det gjerne foran deg på bordet hvis du får kortet i forbindelse med et møte
Ta med flere visittkort enn du tror du trenger! Og invester i en kortholder.
Korrekt tiltalemåte er også viktig. Hvis vedkommendes navn er skrevet i korrekt japansk rekkefølge står familienavnet først, deretter fornavnet. Med mindre du kjenner noen veldig godt bør du bruke etternavnet sammen med høflighetsfrasen –san. En pike kan tiltales med fornavn etterfulgt av –chan, og en gutt med –kun. En lærer eller doktor tiltales som Sensei.
Å gi og motta gaver i Japan er et ritual. Hvis du gir en pengegave bør pengene ligge i en pengekonvolutt, som du kan kjøpe i papirforretninger og kiosker. Gi bare ubrukte sedler. Uansett hvor kostbar eller flott en japansk gave er, blir den gjerne overrakt med ordene ”Jeg er redd for at den ikke er spesielt fin.” Da bør du selvsagt ydmykt avvise påstanden. Gaver er som regel vakkert innpakket, og det å sprette dem opp ses på som uhøflig. Japanere åpner gjerne ikke gaver med en gang, men bruker tid på å beundre pakken og øyeblikket, og på et litt senere tidspunkt spørre om de kan åpne den. Bli ikke for begeistret, ved å svare ”Selvfølgelig!” Vær ydmyk.
Gaver som gis i møtesituasjoner og ved besøk til bedrifter kan gjerne være en gave som kan deles og spises i kontorfellesskapet. Twist og melkesjokoladehjerter pleier å være populært.
En god vertskapsgave er blomster, men ikke gi en stor bukett. Det betraktes som uestetisk, upassende og sløseri. Gi tre eller maksimalt syv blomster, kanskje en eller to av dem fortsatt i knopp og en eller to grønne stilker. Gi aldri fire blomster, eller fire av noe som helst. Fire og ni er ulykkestall i Japan.
Vær dessuten forsiktig med å beundre andres eiendeler for åpenlyst.
Husk også:
- Ikke gi tips
- Skru av lyde på offentlige steder
- Ikke ha høylytte samtaler
- Bruk håndkle, men ikke i ansiktet
- Ikke snyt nesen
Merk deg også at i Japan så gis sjelden penger fra hånd til hånd. Det betyr at når du kjøper noe - være seg noe materielt eller en tjeneste, så gir du fra deg kontakter/kort via et lite fat du får tildelt. Om du skal ha veksel, får du de også tilbake via samme fat.
Når du reiser i Japan, vil du raskt skjønne at du må ta av deg skoene ganske ofte. Derfor anbefaler vi å pakke med deg sko som er enkle å kippe av og på seg. Husk å ta med noen fine sokker også - de kommer til å vises fram ofte!
Kina er familiens navn satt først, og etterfulgt av fornavn (Xing Ming:Xing er etternavn og Ming er fornavn).
Organisasjoner er veldig hierarkiske. Det er viktig å snakke med lederen for å være sikker på at du ikke bare stanger hodet i veggen. I møter er det som regel lederen som tar seg av mesteparten av pratingen. Dette er tradisjonelt, og ikke nødvendigvis tilfellet i en mer moderne setting/organisasjon.
Business er fremdeles veldig relasjonelt i Kina. Formelle institusjoner, som kontrakter og domstoler, kan ikke alltid stoles på, og derfor vil uformelle institusjoner være viktige. Det å ha med seg noen med lokalkunnskap som du har tillit til er avgjørende
Forretningsfolk som reiser i Kina bør bruke tjenestene til en mellommann for å møte nye kontakter. I alle tilfeller er de vanligvis formelle, og starter med den mest seniore person til stede. Folk blir stående for introduksjoner, og de kan håndhilse kort, men de vil ikke engasjere seg i annen fysisk kontakt eller uttrykke følelser.
Det er viktig å uttrykke takk for utførte tjenester og gaver i kinesisk etikette, og for å være beskjedne når det blir takket.
"Small talk" betraktes som særlig viktig i begynnelsen av et møte.
Indere, uansett etnisk opprinnelse, misliker at menn og kvinner vises hengivenhet offentlig, da de fleste hinduer unngår offentlig kontakt mellom menn og kvinner. Andre religioner, slik som sikher og kristne, vil også unngå kontakt på offentlig sted mellom kjønnene. I større byer, vil menn og vestlig påvirkede indiske kvinner av og til tilby å håndhilse på fremmede menn, og noen ganger fremmede kvinner.
- Ha aldri kortholder eller lommebok i baklommen.
- Å stå oppreist med hendene i siden, oppfattes som aggressivt.
- Å peke med fingeren blir sett på som dårlig og frekk oppførsel.
- Å plystre offentlig ses på som dårlig etikke og er ikke akseptert.
- Aldri pek med føttene på en annen person, da føtter blir sett på som urene.
- Reis deg opp når en eldre eller gjest kommer inn i rommet, og ikke sitt ned før du har tilbudt dem et sted å sitte.
- Tilby et glass vann (eller aller helst en kopp te), når noen kommer inn i ditt hjem/kontor.
- Ikke kommenter et annet menneskes utseende på en negativ måte. Kan du ikke gi et kompliment, så bør du ikke si noe i det hele tatt.
- Berøring og fysisk kontakt mellom menn og kvinner er mye mindre akseptert i India, enn ellers i verden.
- Noen indere, særlig de som bor i større byer og har reist, forstår at vestlige kvinner og menn håndhilser (eller til og med kysser), som uttrykk for sosialt vennskap. Du må allikevel være svært forsiktig og unngå å berøre indiske kvinner, særlig de som bor i mindre byer og landsbyer. Selv den minste berøring kan ha seksuell betydning.
- Tradisjonelt sett så bruker indere venstre hånd når de er på toalettet. Derfor blir også den venstre hånden sett på som uren, og du bør kun tilby å håndhilse med høyre hånd.
- Ikke rør et religiøst objekt med føttene eller venstre hånd.
Forretningsetikette
Når du blir utsatt for byråkrati eller 'IST' Indian "Strechable" time) - forhold deg helt rolig. Tidsplaner kommer til å skjære seg og offentlige kontorer er notorisk ineffektive, så det har ingen hensikt å miste humøret eller besinnelsen.
Avtaleetikette
Indisk etikette kan bli sett på som litt uberegnelig, når det kommer til å holde avtaler, sammenlignet med vestlige etikettestandarder. På den annen side setter indere pris på punktlighet og at man holder avtaler. Imidlertid kan mange besøkende til India mislike at indere er ganske så uformelle når det gjelder å forholde seg til avtalte tidspunkt.
Visittkort
Å tilby og utveksle visittkort er en nødvendig del av indiske etikke, når man gjør forretninger i India. Du må huske å ta med deg mange visittkort, selv når du ikke er i forretnings-situasjoner.
Klesetikette
Indisk klesetikette for kvinner: hvordan du kler deg vil ofte signalisere statusen din, og en hverdagslig kjole vil gjøre det mer vanskelig for deg å oppnå respekt. Løse, kjølige antrekk som dekker godt, er også mulig. Synlig hud antyder at du er for fattig til å kle deg skikkelig, eller at du er skamløs når det kommer til å vise fram kroppen. Trange klær er også ansett å være skamløst i indiske etikette og kultur, desto mer du kan gjemme kroppsformen, jo bedre er det.
Koreanere skiller mellom det å bruke to hender ved håndhilsning vs. en hånd. En hånd kan brukes når en av høyere rang hilser på en av lavere rang, men ikke omvendt. For å være på den sikre side er det best å vise gode manerer ved å håndhilse på en person med to hender første gang du møter han eller henne. Det samme gjelder når du mottar noe. Hvis du vil vise at du lærer koreanske manerer raskt, så er det best å motta ting med begge hender. Denne enkle handlingen vil bety mye! Det samme gjelder dersom noen bukker når de håndhilser på deg, så er det høflig å bukke i retur. Det er definitivt trygt å bukke til noen som er eldre eller av høyere rang, uansett hvem som viser gesten først.
Korrekt helling
I Korea er drikking ofte en del av kulturen og du skal aldri helle i din egen alkohol. Du skal helle alkohol i til andre, og de returnerer tjenesten til deg. Det er også viktig å ikke bruke bare en hånd når du heller i til andre, men begge hender!
Titulering
Spør personen hva han eller hun ønsker å bli kalt. Ofte vil da personen gi en versjon av sitt koreanske eller engelske navn, for å la deg unngå å måtte forholde deg til de komplekse navn- og tittelreglene koreanerne benytter selv.
Visittkort
Når du mottar et kort, ta imot med to hender. Se på det en liten stund (5-15 sekunder), les over det og vis at du legger innsats i å lese kortet. Legg kortet foran deg når du setter deg ned, og ikke bemerk kortet på noen måte foran personen du har fått det fra.
Annet som kan være verdt å huske på er:
- Små gaver er en akseptert og anbefalt praksis. Må gis med begge hender og det må vises respekt for rank og hierarki, dersom det gjøres offentlig.
- Beskjedenhet og ydmykhet er viktig i koreansk kultur, og derfor er det best å unngå å overselge seg selv eller selskapet tidligere resultater.
- Avgjørelser i Korea gjøres kollektivt og opp gjennom hierarkiet. Det kan derfor ta mer tid enn du vanligvis er vant med. Forsøk å være tålmodig, og selv om du ikke føler deg tålmodig - forsøk å ikke vise det.
- Hurry Up culture: PpalriPpalri–Quickly Quickly: Det forventes hurtighet når du jobber med et koreansk selskap. Når noe er bestemt og angitt, så vil alle forvente å se resultater veldig raskt. Det er viktig at huritgheten i arbeidet foregår kontrollert. Raske svar på epost er den daglige utfordringer for mange norske selskaper, selv om de sier at de vil komme tilbake til deg raskt. Koreanerne ønsker å vite om du er kjent med eposten fra dem eller ikke, og forventer en rask tilbakemelding. Så, derfor er det fint om du kan angi når et svar kan bli gitt sånn omtrentelig, dersom du ikke kan svare i løpet av de nærmeste 1-2 dagene. Dersom du er med på et samarbeidsprosjekt som innbefatter et koreansk selskap, møtehastigheten kan være det mest utfordrende. Dermed må du være forberedt på forventet utvikling på forhånd, inkludert testresultater, mulige endringer osv.
Når du er sammen med en thailandsk venn eller vertskap, vent på at de introduserer deg. Thaier bruker vanligvis fornavn, med den generelle tittelen Khun foran. Ofte brukes kallenavn blant venner. Etternavn brukes aldri for å påkalle andre menneskers oppmerksomhet.
For å utøve den typiske thai-hilsenen, Wai, press håndflatene sammen på høyde med brystet og bukk forsiktig. De fleste som deltar i et internasjonalt forretningsliv er vant med håndhilsing, men klem aldri hendene hardt.
Når noen hilser på deg med Wai, er det ansett som frekt å ikke returnere hilsenen. Samtidig er det viktig å huske at det ikke forventes at du skal gjengjelde Wai-hilsen til barn, servitører, dørvakter, vakter og gateselgere.
Gaveetikette
- Ikke pakk inn en gave i noe svart. Dette er fargen som forbindes med begravelser, og kobles til sorg. Rødt er en derimot en lykkebringende farge på gaver blant Thai-kinesere.
- Det er ikke vanlig for thaier å åpne gaver foran giveren.
- Frukt, blomster, søtsaker og sjokolade eller små souvernirer fra Norge, er alltid trygt som gaver. Du kan også gi bøker eller likør. Bruk fornuft når du velger ut gaver til nettopp din vert, og hva de vil anse som passende og brukbart. Aldri gi bort kniver eller andre skarpe objekter.
- Dersom du er invitert til noens hjem, å ta med en gave er ikke forventet. På den annen side er en liten oppmerksomhet alltid velkommen.
Forretningsetikette
- Forsøk å avtale et møte senest en måned i forveien. Punktlighet er særlig viktig i forretningslivet, så kom gjerne noen minutter for tidlig til avtaler og møter.
- Menn bør alltid kle seg i mørk dress. For kvinner gjelder konservative dresser, bluser eller kjoler.
- Visittkort er alltid en viktig del av forretningslivet. Dersom du får et kort, motta det med din høyre hånd, se på det noen få sekunder, og legg det deretter i lommeboken.
- Om du deler ut visittkort, gi det først til personen med den høyste sosiale statusen. Aldri "skli" visittkortet over bordet.
- Vis alltid respekt, ydmykhet og godt humør, og unngå for enhver pris å vise negative følelser.
- Aldri pek på noen, hverken med fingre eller føtter.
Håndhils når du møter noen, men merk deg at kvinner vil rekke fram hånden om de ønsker å håndhilse. Det er vanlig å introdusere deg selv til den eldste eller den med høyest posisjon innad i gruppen. Når du henvender deg til senior-ledelsen i indonesiske selskap, skal du kalle dem "Pak" for menn og "Ibu" for kvinner.
- Visittkort er ofte utvekslet rett etter at man er introdusert, og skal gis med begge hender.
- Unngå å bruke venstre hånd, siden den anses å være uren, når du leverer fra deg noe - inkludert visittkort og gaver.
- Av klesplagg er det skjorte og slips som er akseptert for forretningsmøter, eller det kan bli erstattet med Batik-skjorte. Muslimske tradisjoner, særlig det som angår kvinners påkledning, bør tas hensyn til. For kvinner er kjole eller blazer med skjørt og bukser akseptert. Det finnes også Batik-kjoler for kvinner, som kan brukes for møter.
- Å stå med hendene i siden, eller med armene foldet, ses på som aggresivt og frekt.
- Møter begynner ikke nødvendigvis på tiden, og gjester ankommer gjerne sent på grunn av trafikkforhold (jam karet = gummitid).
- Når du mottar te eller kaffe, vent alltid på at verten skal drikke først. Dersom verten starter å drikke selv, så kan dette anses som en normal invitasjon.
- Selskaper svarer ikke nødvendigvis på eposter umiddelbart, særlig dersom avsender ikke er godt kjent for dem.
- Høflighet er viktig for indonesiere, og å vise frekkhet eller utålmodighet blir sett på som flaut.
- Forretningsavgjørelser har en tendens til å gå tregt for seg. Tålmodighet er viktig for å kunne lykkes i Indonesia.
- Vær vennlig! Indonesiere legger stor vekt på personlige forhold - og mist ikke besinnelsen.
- På slutten av et møte, å si takk på 'Bahasa Indonesia' vil definitivt hjelpe på relasjonen. 'Terima Kasih' betyr takk.
- Tekst kan være engelsk, men husk at tilbudspriser alltid skal være i amerikanske dollar.
- Vær forberedt på å svare på personlige spørsmål.
Singapore er en internasjonal by med stor etnisk, religiøs og kulturell diversitet. Om noen gjør ting litt annerledes enn det man selv er vant med, så er det ingen som tar seg nær av det – innenfor rimelighetens grenser naturligvis.
Møter, hilsing og kroppsspråk
Ved oppstart av et forretningsmøte eller sosial sammenkomst, skal man alltid hilse på hver enkelt deltager. Det gjelder både ved ankomst og når man forlater stedet, og husk å gjøre det på en fast måte. I Singapore vil mange bukke forsiktig når man håndhilser, og da er det passende å gi et lite nikk i retur. En god regel er å unngå å berøre den andre personens hode, eller barnet deres sitt hode, da det anses som hellig.
Forretningskultur
- Å være punktlig er viktig i mange lands forretningskultur, men i Singapore tas punktlighet til et enda høyere nivå. Å være punktlig til et møte, eller å gi beskjed om en eventuell forsinkelse av noe slag, er avgjørende. Forretningsmøter skal være saklige, og innbefatte åpne diskusjoner når det kommer til håndtering av håndtering eller prioritering av penger.
- Å diskutere religion eller politikk anses som støtende, på lik linje med å heve stemmen eller miste besinnelsen.
- Om du benytter en laptop eller tablet, ikke koble deg til et uautorisert WiFi-nettverk. Det er kriminelt.
- Ikke gi driks - dette er ikke en del av kulturen her, og kun noen få restauranter inkluderer en serviceavgift i regningen.