x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Search
or search all of Norway
View from Valbjør Gard farm
View from Valbjør Gard farm.
Photo: Tina Stafrèn/Visitnorway.com
View from Valbjør Gard farm
View from Valbjør Gard farm.
Photo: Tina Stafrèn/Visitnorway.com

Bærekraft og reiseliv i Innovasjon Norge

Innovasjon Norges mandat

Innovasjon Norge skal bidra til vekst i norsk næringsliv gjennom kapital og kompetanse, innenfor bærekraftige rammer. Vi tilbyr tjenester innen finansiering, rådgiving, kompetanse, nettverk og profilering. Våre kontorer finnes i alle landets fylker og i 27 land. I land hvor vi ikke har eget kontor drar vi veksel på Norges ambassader.

Innovasjon Norge tildeles midler årlig gjennom statsbudsjettet. Alle bevilgninger skal bidra til flere gode gründere, vekstkraftige bedrifter og innovative næringsmiljøer. I 2018 var bevilgningen på 3,8 milliarder kroner. Innovasjon Norge bidro gjennom ulike tjenester med totalt med kr 7,3 milliarder kroner til norsk næringsliv, et tall som omfatter lån, tilskudd, rådgivning, profilering og nettverk.

Innovasjon Norge eies av Nærings- og fiskeridepartementet (51 %) og fylkeskommunene (49 %) og har i underkant av 700 ansatte totalt.

Innovasjon Norges bærekraftstrategi

Innovasjon Norges bærekraftstrategi ble vedtatt av hovedstyret i 2015. Den går i korte trekk ut på følgende:

Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter gjennom flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljø. Risikobildet knyttet til klima og samfunn gjør bærekraft til en viktig faktor for å oppfylle disse målene. Innovasjon Norge mener omstilling til en mer bærekraftig utvikling er en helt avgjørende forutsetning for å sikre framtidig vekst og verdiskaping.

I verktøy for vekst, St.meld. nr. 22 (2011-2012) står det at: «Regjeringen legger til grunn at bærekraft, både økonomisk, sosialt og miljømessig, skal være gjennomgående i Innovasjon Norges virksomhet».

Innovasjon Norges forståelse av dette er at vi skal bidra til å være en pådriver for mer bærekraftige løsninger i alt vårt arbeid og at vi prioriterer bærekraft i alle prosjekter. Alle prosjekter baseres på en helhetlig vurdering og gis en bærekraftscore basert på dette. Bærekraft er ikke en forutsetning for finansiering av prosjektet, men høy score vil kunne gi grunnlag for å prioritere prosjektet foran andre prosjekt.  

I forbindelse med revidering av Innovasjon Norges overordnede strategi vil også bærekraftstrategien vurderes og eventuelt innlemmes her.

Reiseliv og bærekraft i Innovasjon Norge

Hvorfor jobber Innovasjon Norge med reiseliv?

Reiseliv har i mange tiår vært en viktig næring i Norge og et prioritert område for norske myndigheter. Reiselivsnæringen bidrar til vekst og verdiskaping i hele landet, den bidrar til å opprettholde og gi ny sysselsetting og næringen er viktig for arbeidsplasser i hele landet. Næringen er fragmentert, har store sesongsvingninger og er arbeidsintensiv.

Innovasjon Norges oppdrag fra regjeringen tildeles og tydeliggjøres gjennom det årlige oppdragsbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Vårt tredelte mandat (profilering, utvikling og kompetanse) er å bidra til en lønnsom utvikling i reiselivsnæringen, innenfor rammer som også ivaretar miljømessige og sosiale verdier. Dette skal skje gjennom profilering av Norge som reisemål til segmenter og markeder som antas å være mest bærekraftig på sikt. Vi skal dessuten legge til rette for utvikling og salg av norske reiselivsprodukter og samle inn og sammenstille statistikk og analyser for reiselivsnæringen.

Innovasjon Norge sin reiselivssatsing er et fellesgode som skal komme hele reiselivet til gode. Vi tilbyr reiselivsnæringen rådgiving, finansiering, kompetanse og nettverk, samt profilering av Norge som reisemål i prioriterte markeder.

Hvordan finansieres Innovasjon Norges reiselivssatsing?

I tillegg til profileringsmidlene som vi får på oppdrag fra NFD (231,5 millioner i 2019), bidrar Innovasjon Norge i tillegg med om lag 340 MNOK per år til reiselivsnæringen. Innovasjon Norge har ikke egne finansieringsordninger for innovasjon og utvikling av reiselivet. Gjennom landbruksmidler og næringsnøytrale ordninger finansieres utvikling av markedsrettete, bærekraftige og kvalitetsmessig gode reiselivsopplevelser i hele landet. Midlene er tilgjengelig gjennom rådgivning, bedriftsnettverk, kompetanseheving og finansiering som lån, tilskudd og garantier.

Virkemidlene til reiselivsnæringen styres gjennom en policy for reiselivsnæringen som gir føringer for prioriteringer for disse midlene. Denne policyen revideres årlig og fanger opp prioriteringer fra oppdragsbrevet fra NFD.

Hva menes med bærekraftig utvikling i reiselivssammenheng?
Bærekraftig utvikling av reiselivsnæringen legger til grunn en utvikling som hensyntar både sosial, miljømessig og økonomisk aspekter. Klimadimensjonen er åpenbart en sentral del av turistindustrien, men på ingen måte det eneste som må tas hensyn til. Andre faktorer som også spiller inn:

  • Reisemålet ikke forringes, slik at kommende generasjoner av innbyggere og gjester får like stor glede av opplevelsene som i dag.
  • Verdiskapingen ikke kun skjer rundt et fåtall reiselivsfyrtårn, men spres over hele Norge.
  • Det skapes flere helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen.  En slik reiselivsutvikling vil bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og utvikling i hele landet.

Hvordan vektlegger Innovasjon Norge de tre elementene av bærekraft (økonomi, samfunn og miljø) i søknader om finansiering?

Innovasjon Norge skal først og fremst bidra til verdiskaping i Norge. En bærekraftig utvikling er viktig for alle næringer i Norge og alle søknader om finansiering vurderes opp mot bærekraft.

Innovasjon Norge jobber for å få alle gjester til å bruke mer penger over lenger tid i Norge og særskilt at de kommer utenom hovedsesongen. Vi jobber aktivt for at turoperatørene skal tilby aktiviteter utenom hovedsesong. Markedsmidlene brukes derfor hovedsakelig til å vise Norge om høsten, vinteren, og våren og rettes mot individuelle reisende som ønsker å bruke mer tid i Norge. Disse opplever mer av destinasjonen og bruker mer penger enn de som reiser i større grupper.

Innenfor reiseliv vektlegges også de 10 prinsipper for et bærekraftig reiseliv (se vedlegg) når vi vurderer enkeltsøknader. Det har ført til at vi har valgt bort å være med på å finansiere enkeltprosjekter som ATV-kjøring, catskiing, vannskuter og så videre.

Hvordan inkluderer Innovasjon Norge klimaperspektivet i utvikling av et bærekraftige reiseliv?

Transport er reiselivets store dilemma og utgjør en stor andel av CO₂-utslippene fra denne næringen. De miljømessige aspektene med internasjonal luftfart er en utfordring for hele det globale reiselivet – derfor tas det innen luftfarten flere grep for å få på plass mer klimavennlige løsninger. Flytrafikken vokser fordi stadig flere får råd til å reise på ferie utenfor eget land og egen verdensdel. Fly er et viktig transportmiddel for næringslivet og innbyggere i vårt langstrakte land. Det vil også fortsette å være et viktig transportmiddel for turister som vil oppleve Norge.

Innovasjon Norge gjør følgende for å fremme en klimavennlig utvikling i reiselivsnæringen:

  • Fremme bruk av sertifiseringsordninger som inneholder klimakrav.
  • Oppfordre til soft mobility (lokaltransport og aktiviteter uten utslipp).
  • Utvikling og finansiering av klimavennlige bygg og transportløsninger.
  • Vi jobber aktivt med aktører som kan bidra til å øke oppholdslengde og verdiskaping.
  • Vi prioriterer arbeid med kortreiste turister.
  • Få mer kunnskap om utslippskonsekvensene fra ulike reisemåter og markeder ved å utvikle en modell for bedre klimaberegning.

Hvilken påvirkning har Innovasjon Norge på hvilke flyruter som settes opp til og fra Norge?
Tilgjengelighet til markedene er kritisk for reiselivsnæringen i Norge og Innovasjon Norge har et strategisk samarbeid med blant andre Avinor, flyselskap og regioner. De fleste utenlandske forbrukere har liten kunnskap om Norge og vi sees på som et reisemål langt vekke. Skal Norge lykkes med helårlig besøk fra utlandet, trenger reiselivsnæringen tilgjengelighet og forutsigbarhet i markedsarbeidet. Norge har mange førstegangsbesøkende og vi må stadig motivere nye reisende om at Norge er det åpenbare valget for sin neste ferie.

Flyselskapene gjør sine kommersielle vurderinger av hvor det er lønnsomt å etablere flyruter. I disse vurderingene inngår flere markedssegmenter: norsk forretnings- og ferie- og fritidstrafikk; innkommende forretnings- og ferie- og fritidstrafikk til Norge, og frakt av norsk sjømat. Det norske markedet har stor betydning for selskapenes vurderinger, da nordmenn har høy reisefrekvens og betalingsevne.

Vi mener at Innovasjon Norges viktigste bidrag er å sikre at de som kommer til Norge, uansett transportmiddel, er besøkende som er med på å styrke norsk nærings- og samfunnsliv, samtidig som vi etterlater oss et Norge som er like variert, spektakulært og unikt som i dag.

De potensielle besøkende vi henvender oss til i markeder i Asia og USA er de som har mulighet til å reise til Norge hele året, de som søker et bredt spekter av ulike opplevelser og de som har god betalingsevne. Altså kvalitetsbevisste mennesker som også reiser i lav- og skuldersesongene, og som bruker mesteparten av ferien sin her i Norge.

Innovasjon Norge sin jobb er bidra til å utnytte tilgjengeligheten gjennom markedstiltak som skaper reiselyst blant prioriterte målgrupper. Det er viktig at flyene som opererer på Norge fylles mest mulig fremfor å gå halvtomme. Både i et klimaperspektiv, men også i et forretningsmessig perspektiv. Derfor er det viktig å bidra til å skape helårlig etterspørsel for Norge, slik at fyllingsgraden på flyene øker og bidrar til at de er forutsigbare.

Hvilket ansvar har Innovasjon Norge for turistene som kommer?

Vertskapsfunksjonen for turister som reiser i Norge er ikke en del av Innovasjon Norges oppgave. Innovasjon Norges oppgave er å bidra til bærekraftig vekst og utvikling i reiselivsnæringen i Norge og styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører gjennom langsiktig markedsføring i prioriterte markeder.

Lokale myndigheter, som kommuner og fylkeskommuner, eventuelt via destinasjonsselskap og landsdelsselskap, har ansvaret for håndtering av turistene som kommer, dvs vertskapsfunksjonen. Likevel har Innovasjon Norge påtatt seg en rolle blant annet ved å tilby verktøy for at reisemålene kan lage utviklingsstrategier, styringssystem for et mer bærekraftig reisemål og innenfor sikkerhet, hvor vi har bidratt med å lage lett tilgjengelig informasjon til turister, som filmer om sikkerhet for fotturer, toppturer på ski og fiske, i samarbeid med andre aktører.

Vi jobber også aktivt med å sørge for at både aktiviteter og budskap er i tråd med prinsippene for bærekraft og «responsible marketing».  Historiene som fortelles om reiser i Norge skal bidra til at gjestene har gode opplevelser, reiser trygt og kommer seg trygt tilbake.  Dette både planlegges og gjennomføres i samarbeid med reiselivsnæringen i hele landet.

Hvorfor jobber Innovasjon Norges med å få flere oversjøiske turister til Norge?

Den norske reiselivsnæringen og Innovasjon Norge har i mange år prioritert noen markeder for felles innsats og investeringer der vi har gode forutsetninger for en økonomisk lønnsom utvikling. En viktig del av markedsvurderingen er at oversjøiske markeder er viktige for mange reiselivsbedrifter i Norge for å drive en helårlig og lønnsom næring. 

Markedsporteføljen består av 15 markeder i Europa, USA, Asia og Latin-Amerika. Segmentene er mer sentrale enn geografisk marked og profileringen av Norge er de siste årene dreid mot motivasjon på tvers av markeder. Dette sprer risiko, samtidig som en treffer de målgrupper som vi ønsker å nå og som passer det norske reiselivsproduktet.

Majoriteten av Innovasjon Norges investeringer og ressursbruk på både ferie- og fritid og møte- og insentivmarkedet er gjort i europeiske nærmarkeder. Likevel har det vært sterkest vekst fra USA og Asia de siste årene, og de utgjør nå en sentral del av utenlandske kommersielle gjestedøgn flere steder i Norge - og de kommer i økende grad utenom sommersesongen.

Målet for arbeidet i alle markeder og segment er å utvikle produkter som øker oppholdslengden i Norge og dermed bidrar til økt verdiskaping.

Hovedandelen av bevilgede midler blir investert for å videreutvikle Norges posisjon og bidra til mer helårstrafikk fra våre europeiske nærmarkeder. Av 231,5 MNOK har Innovasjon Norge brukt seks prosent av den totale rammen til reiseliv til å utvikle trafikk fra målgrupper i store, oversjøiske vekstmarkeder som USA, Asia og Sør-Amerika.

Hva gjør Innovasjon Norge for å få flere nordmenn til å feriere i Norge?

Vårt mandat er å profilere norsk reiseliv i utvalgte, internasjonale markeder. Noen av våre aktiviteter er også rettet mot nordmenn, for å få flere til å feriere i - og å benytte seg av - reiselivsprodukter i eget land.

Statistikk fra SSB viser at nordmenn utgjorde om lag 70 prosent av alle kommersielle gjestedøgn i 2018, mens Europa utgjorde 23 prosent og resten av verden 7 prosent. Statistikken fanger ikke opp alle overnattingsformer, blant annet overnatting i private boliger/AirBnB, en overnattingsform som spesielt nordmenn og gjester fra nærmarkedet bruker. Andelen turister fra Norge og nærmarkedet er derfor større enn det statistikken viser.

Hvordan jobber Innovasjon Norge med cruise?

Innovasjon Norge bruker ikke midler på markedsføring av cruise. Vårt arbeid med cruise har fokus på utvikling gjennom landbaserte aktiviteter og opplevelser som gir lokal verdiskapning. Dette er en del av vår kursportefølje.

I tillegg har Innovasjon Norge gjennomført en årlig undersøkelse, som del av Turistundersøkelsen; «Cruiseundersøkelsen», som gir kunnskap om gjester, trafikk og forbruk i land. Innovasjon Norge har ikke mandat til å påvirke lokale myndigheters prioritering av cruisetrafikk på det enkelte reisemål.

Hva gjør Innovasjon Norge for å unngå overturisme?

I løpet av noen uker, særlig i sommersesongen, kan det være mange turister samlet på noen av Norges mest ikoniske turistdestinasjoner. Det finnes derfor reisemål i Norge som har utfordringer i forhold til for mange besøkende på et geografisk område på samme tid.

Reiselivsnæringen tok selv initiativ til og laget et veikart for reiselivsnæringen i Norge: «Mot et bærekraftig reisemål» (2017), der de 10 største organisasjoner i norsk reiseliv står sammen om og er tydelige på at de skal jobbe langsiktig. Innovasjon Norge er blant disse.

En av de største utfordringene i reiselivsnæringen er stor sesongvariasjon. Innovasjon Norges handlingsplan for reiseliv «Hele Norge hele året» har som mål å spre turisttrafikken ut over flere steder og årstider slik at det skal være mulig å drive helårlig. Dette vil ha stor betydning for lønnsomhet og sysselsetting i næringen.

Øvrige tiltak for å unngå overturisme er:

  • Innovasjon Norge markedsfører ikke Norge som cruisedestinasjon
  • Profilering av regionene er tilpasset den enkelte regions behov
  • Merket for bærekraftig reisemål bidrar til styring av reiselivet lokalt
  • Vi tilbyr ulike verktøy for destinasjonsutvikling (strategi, kompetanse, kurs etc)

Merket for bærekraftige reisemål

Hva er Merket for bærekraftig reisemål?

Ordningen Merket for bærekraftige reisemål er utviklet som et styringssystem for å systematisere arbeidet med bærekraft på norske reisemål.

Sertifisering av reisemål er et stadig mer aktuelt tema internasjonalt. Norge var tidlig ute med å utvikle en egen nasjonal merkeordning der en standard med kriterier og indikatorer står sentralt. Disse indikatorene må besvares og dokumenteres av reisemål i ordningen og man må også fortløpende måle utvikling langs de samme indikatorene. Standarden i ordningen er godkjent av Global Sustainable Tourism Council (GSTC), som betyr at kravene dekker internasjonale krav til sertifisering for destinasjoner.

Navnet på merket signaliserer destinasjonene at de er i gang med et langsiktig arbeid for økt bærekraft. 

  • Ved å kartlegge kriterier fordelt på de tre dimensjonene av bærekraft (miljø, samfunn og økonomi)
  • Merkeordningen løser ikke alle utfordringer, men kan gi grunnlag for å prioritere, øke bevissthet og skape samarbeidsplattformer.
  • Gjennom merket for bærekraftig reisemål stilles tydelige krav til reisemålet og måler utviklingen over tid.

Reisemålene må gjennom krevende prosesser og grundig kartlegging for å få et godt grunnlag for å bygge framtidige beslutninger på.  I tillegg kommer kompetanseheving og økt bevissthet rundt reiselivets positive og negative sider lokalt. Erfaringen viser at arbeidet med merket i stor grad gir ekstra motivasjon for å jobbe videre med en mer bærekraftig utvikling av reisemålet.

Er reisemålene som har merket mer bærekraftige enn andre?
Per i dag deltar cirka 30 reisemål i ordningen. De er ikke nødvendigvis mer bærekraftige enn andre, men har som ambisjon å jobbe for en mer bærekraftig utvikling.

Er merket noe man får til odel og eie?
Nei. Merkeordningen lager en struktur rundt et langsiktig arbeid for økt bærekraft. Standarden i ordningen angir områdene du må jobbe på og indikatorer som skal måle arbeidet kontinuerlig. Reisemål som går inn i merkeordningen jobber med en langsiktig forbedringsprosess for hele bredden i merkets «standard» som består av over 100 kriterier, og hvor reisemålet måles på alle disse kriteriene.

For å beholde merket over tid må forbedringer dokumenteres hvert tredje år. Merkeordningen er ment som en start for det som må være en svært langsiktig prosess for å bidra til bærekraftige opplevelser, bedrifter og løsninger lokalt.

Les også

Merket for bærekraftig reisemål

Bærekraft og reiseliv i Innovasjon Norge

Sustainability and tourism in Innovation Norway

Mot et bærekraftig reiseliv
Veikart fra reiselivsnæringen i Norge (Rapport av Innovasjon Norge m.fl.., 2017)

Evaluering Merket for bærekraftig reisemål
Vista Analyse utførte i 2016 en evaluering av Merkeordningen for Bærekraftig Reisemål.

10 prinsipper for et bærekraftig reiseliv

Bevaring av natur, kultur og miljø

  1. Kulturell rikdom
    Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg.
  2. Landskapets fysiske og visuelle integritet
    Å bevare og videreutvikle landskapskvalitet, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes.
  3. Biologisk mangfold
    Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse.
  4. Rent miljø og ressurseffektivitet
    Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser.
     

Styrking av sosiale verdier

  1. Lokal livskvalitet og sosiale verdier
    Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting.
  2. Lokal kontroll og engasjement
    Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv.
  3. Jobbkvalitet for reiselivsansatte
    Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.
  4. Gjestetilfredshet, trygghet og opplevelseskvalitet
    Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.
     

Økonomisk levedyktighet

  1. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning
    Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene lagger igjen av verdier lokalt.
  2. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter
    Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv.