x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Search
or search all of Norway
The Norwegian National Museum
The Norwegian National Museum
The National Museum in Norway.
Photo: Frode Larsen / Nasjonalmuseet
The National Museum in Norway.
Photo: Frode Larsen / Nasjonalmuseet

Nå åpner Nordens største kunstmuseum med 6 500 kunstskatter

17. mars 2022

Alle sertifiseringer har en standard som danner grunnlag for kontroll og godkjenning av de som skal oppfylle standarden.  I 2013 ble den første globale listen laget for sertifiseringer innen reiselivet som ser på destinasjons- og samfunnsnivå. 

Man så tidlig behovet for globale minstekrav med hensyn til reiselivets ansvar og leveranser på samfunnsmessige, miljømessige og økonomiske utfordringer. Den globale standarden som definerer disse kravene, ble utviklet av GSTC (Global Sustainable Tourism Council), en organisasjon som bygger på et bredt globalt samarbeid. Ved siden av å sette standarden jobber organisasjonen med å godkjenne standarder og akkreditere organisasjoner og selskap som sertifiserer reiselivsnæringen. 

GSTC ble etablert i 2005, da med nær tilknytning til FN. Men så at fremveksten av sertifiseringer og kvalitetssikringer for bærekraft i reiselivet fra både privat og offentlig hold hadde svært sprikende krav og kontrollsystemer. Behovet for å sette en global standard for hva slike sertifiseringer må inneholde var stort. Organisasjonen opererer nå som en medlemsbasert organisasjon med mandat å sikre et høyt og gjennomgående nivå på sertifiseringer på bærekraft i reiselivet. Innovasjon Norge, som en sentral aktør for investeringer, utviklingstiltak og profilering av reiselivet, er medlem i GSTC og ønsker å utvikle Bærekraftig reisemål i tråd med de globale retningslinjene.

Behov for revisjon

Standarden i den norske sertifiseringsordningen for reiselivsdestinasjoner, Bærekraftig reisemål, ble første gang godkjent av GSTC i 2018. Dette vil si at den nasjonale standarden for destinasjoner oppfylte de globale kravene til kriterier og innhold. Standarden ble godkjent som en nasjonal standard fordi enkelte av kravene i GSTC-standarden allerede dekkes av norske lover, retningslinjer og offentlig forvaltning.  
Etter at GSTC reviderte sin standard for destinasjoner, måtte standard for bærekraftig reisemål igjen godkjennes. Den reviderte standarden for bærekraftig reisemål ble godkjent mars 2022. 

Utvikling av globale krav

GSTC Criteria for Destinations (GSTC-D) er bygget på tiår med arbeid og erfaring rundt om i verden, og de tar hensyn til de mange retningslinjene og standardene for bærekraftig turisme hentet fra alle kontinenter. Under utviklingsprosessen har invitasjoner til kommentarer og innspill gått ut til både utviklede land og utviklingsland, på flere språk. Slik reflekterer GSTC-kriteriene eksisterende sertifiseringsstandarder, indikatorer, kriterier og beste praksis fra ulike kulturelle og geopolitiske sammenhenger rundt om i verden, både innenfor reiseliv og andre relevante sektorer. Potensielle indikatorer er vurdert for relevans og praktisk anvendelse og er tilpasset et bredt spekter av destinasjonstyper. GSTC-standardene er felttestet over hele verden. Prosessen med å utvikle kriteriene følger ISO-etiske retningslinjer og standardprosedyrene til ISEAL Alliance, det internasjonale organet som gir veiledning for utvikling og styring av bærekraftstandarder for alle sektorer.
GSTC Destination Criteria v2.0 er den første revisjonen av GSTCs kriterier for destinasjoner. GSTC-D v2 inneholder forslag til måleindikatorer som samsvarer med kriteriene. GSTC-D v2 viser også til 2030 Agenda for bærekraftig utvikling og FNs 17 bærekraftmål ved at hvert kriterium knyttes til et eller flere av de 17 SDG. Slik vil kommuner og destinasjoner ha en matrise som viser hvordan reiselivet bidrar i de globale utfordringene som bærekraftsmålene viser til.

Utvikling av nasjonale krav

Den norske merkeordningen Bærekraftig reisemål er utviklet med referanse til GSTC-kriteriene, men ble lansert før den første GSTC-standarden for destinasjoner som kom mot slutten av 2013. 
Den norske standarden har derfor en annen oppbygging; den er utformet med de 10 prinsippene for et bærekraftig reiseliv i bunnen. Standarden ble grundig testet ute i pilotprosjekter hvor både offentlig sektor og reiselivsnæringen deltok. Dette gjør at ordningen hensyntar rolle- og ansvarsfordelingen mellom kommune/offentlighet og den private reiselivsnæringen. 
Men reiselivet er i endring, og viktigheten av god besøksforvaltning og styring av reiselivet har bare økt de senere år. Kommunens rolle i reiselivsutviklingen tydeliggjøres når det gjelder både tilrettelegging og forvaltning, og destinasjonsselskapenes rolle er i endring. 
Revidering og fornyelse av GSTC-standarden gjenspeiles revidering av den norske standarden. Nye tema har kommet til og enkelte indikatorer er det ikke lenger hensiktsmessig å besvare fordi nye løsninger har kommet på plass. Klimautfordringene har man med nye måleverktøy bedre forutsetninger for å måle og planlegge i forhold til, og kriteriene og indikatorene på dette må styrkes. Et annet eksempel er behovet for å se på hvilke tiltak man gjør i reiselivet for å redusere matsvinn. I tillegg vil vi som GSTC rute FNs bærekraftmål opp mot de ulike kriteriene i standarden.

Bruksområder for kriteriene

Et standard har flere bruksområder. I prosjekter som jobber med bærekraft som mål, er det gjerne et behov for å sikre at man jobber med relevante tema. Disse kan være utfordrende å finne, eller å bli enige om. En gitt standard angir de områdene man må jobbe på og forbedre på sikt, og kan da fungere som effektive verktøy. I sertifiseringen Bærekraftig reisemål er bruksområdet opplagt: kriteriene skal besvares og indikatorene skal måle utviklingen over tid.

Her noen eksempler på anvendelser:

1.    Fungere som grunnleggende retningslinjer for destinasjoner som ønsker å bli mer bærekraftig
2.    Hjelp forbrukerne med å identifisere gode turistdestinasjoner som aktivt jobber for bærekraftige løsninger
3.    Tjene som en fellesnevner for informasjon til gjester om destinasjoner og deres innsats rundt bærekraft
4.    Bistå sertifiseringer og andre frivillige målnivåprogrammer med å sikre at deres standarder oppfyller bredt aksepterte og internasjonale basiskrav
5.    Tilby statlige, ikke-statlige og private programmer et utgangspunkt for å utvikle krav til bærekraftig turisme
6.    Tjene som grunnleggende retningslinjer for utdannings- og opplæringsorganer, for eksempel hotellskoler og universiteter

Les mer om bærekraftige reisemål her.

Kontaktperson:

Ingunn Sørnes
Ingunn Sørnes
Fagansvarlig bærekraftig reiseliv
Siv Isabel Eide
Siv Isabel Eide
Seniorrådgiver Bærekraftig reiseliv