Pandemi og klimaendringer rammer reiselivet hardt. Vi blir tvunget til å tenke nytt og bærekraftig. Kan vi snu krisen til nye muligheter?
I denne episoden møter du Katrine Mosfjeld, leder for forbrukermarkedsføring i Visit Norway, som ser på mulighetene for norsk reiseliv i årene som kommer.
– I den nye reiselivsstrategien som vi presenterte i vår, sier vi at vi skal skape 43 000 nye arbeidsplasser de neste 9 årene. Det er et betydelig antall fram mot 2030, sier Mosfjeld.
Fakta om norsk reiselivsbransje:
- 4,2 prosent av bruttonasjonalprodukt.
- Sysselsetter direkte 171 200 mennesker (2019-tall).
- Samlet forbruk på 194 milliarder kroner.
- En av Norges aller største eksportnæringer.
Reiselivsstrategien tegner opp hvordan reiselivet skal være en av de største og viktigste stor næringene i Norge fram mot 2030. I tillegg til tallene for selve reiselivsnæringen, skapes det også store positive ringvirkninger for tilstøtende leverandørnæringer. Mange spør seg hvilke endringer covid-19 vil medføre for verdiskapingen. Rapporter og undersøkelser dokumenterer at pandemien vil føre til endrede reisemønster.
Tvangsdigitalisering
– Det er mye som tyder på at vi som forbrukere tar inn over oss vårt ansvar for å reise mer lokalt og regionalt. Vi har vært gjennom en form for tvangsdigitalisering under koronaepidemien, og mye mer skjer fra hjemmekontoret. Det betyr at hvilket sted man befinner seg på, ikke betyr så mye lenger, sier Mosfjeld.
Det er mange rapporter om at vi vil se store endringer i markedet for forretningsreiser. Men det er også trender som åpner opp for helt nye muligheter.
– Mange mener vi vil se betydelig færre forretningsreiser framover, noe som kan være utfordring for de som er store i de målgruppene. Men samtidig kan vi se mer av såkalte workations, at vi kombinerer jobb og ferie i større grad enn før. Kanskje tar man likevel den forretningsreisen, men kombinerer den også med fritid og ferie, sier Mosfjeld.
Lavere klimaavtrykk
Et av de viktigste punktene i reiselivsstrategien er at klimaavtrykket skal ned, samtidig som man skal skape en større næring.
– Vi skal øke antallet arbeidsplasser og skape enda større verdier. Samtidig skal vi gjøre dette på en bærekraftig måte. Det betyr at vi må omstille oss. Vi må jobbe annerledes enn vi gjorde før. Man må gjøre en analyse av egen reiselivsbedrift. Kanskje må man miljøsertifisere selskapet og produktene sine. Så må man se på hvor man får kundene sine fra, og hvor stort avtrykk virksomheten setter totalt sett, forklarer Mosfjeld.
Ett av tiltakene i strategien er kalkulatoren KlimaSmart, der man kan finne ut hvor stort forbruk vi får igjen per kilo utslipp vi er ansvarlig for.
Ved bruke verktøy som KlimaSmart, kan man jobbe målrettet mot et stadig lavere fotavtrykk, og jage de markedene som gir høyest forbruk per kg utslipp.
-Det er mye fokus på om og når vi kan jobbe med unntaket; de lukrative oversjøiske markedene, forteller Mosfjeld. -Det skal vi gjøre når det er riktig, men samtidig må hele reiselivet gå en runde med seg selv og spørre hva de kan gjøre, på sitt nivå, for å være en del av løsningen for å skape de nødvendige klimakuttene. Endring er vanskelig, men ikke umulig. Jeg har stor tro på at vi kan greie det, dersom vi klarer å benytte anledningen vi nå har med nytt strategisk fundament og konkretet tiltak i Reiselivsstrategien vår, avslutter Mosfjeld.